Ji (kinesisk: 冀, pinyin: Jì), også kjent ved sitt kinesiske navn Jizhou (冀州, Jìzhōu), var en av de ni provinser i det gamle Kina. Den omtales i kinesiske historiske tekster som Tributt til Yu, Erya og Zhou-ritene. Det omfattet områder nord for Gulelven, av det som omtrent skulle tilsvare den moderne provins Hebei og byprovinsene Beijing og Tianjin.

I verket Shujing, som sannsynligvis ble kompilert noen hundre år før Kristi fødsel, beskriver et kapittel de eldre kinesiske ni provinser slik: Ji (冀), Yan (兗), Qing (青), Xu (徐), Yang (揚), Jing (荊), Yu (豫), Liang (梁), og Yong (雍). Denne inndelingen skal, hevder skriftet, gjenspeile situasjonen i den legendariske Yu den stores tid.^[1][2]

Sent i Handynastiets tid var meget av det nordlige Kina, da også Jizhou, kontrollert av krigsherren Yuan Shao, som hadde sitt sete i Ye. I 200 ble Yuan Shao beseiret av en annen krigsherre, Cao Cao, i slaget ved Guandu, og døde kort etter. Hans sønner Yuan Shang og Yuan Tan overtok kontrollen over hans territorier. I de påfølgende år iverksatte Cao Cao en invasjon av det nordlige Kina, og erobret Ye i 204 og vant en avgjørende seier i slaget ved Hvitulvfjellet i 207. Cao Cao og hans etterfølgere kontrollerte Jizhou i resten av Handynastiets tid og i de tre rikers tid.