Jevgenij Zamjatin

Jevgenij Zamjatin
FødtЕвге́ний Ива́нович Замя́тин
20. jan. 1884[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lebedjan[4][3]
Død10. mars 1937[5][1][6][7]Rediger på Wikidata (53 år)
16. arrondissement
BeskjeftigelseVitenskapsdiktningsforfatter, ingeniør, satiriker, librettist, manusforfatter, dramatiker, skribent, litteraturkritiker, romanforfatter, prosaforfatter, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt. Petersburg polytekniske institutt (–1908)[3]
Partibolsjevik
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtCimetière parisien de Thiais[8]
UtmerkelserPrometheus Award - Hall of Fame (1994)
Signatur
Jevgenij Zamjatins signatur
Jevgenij Zamjatin på Commons

Jevgenij Ivanovitsj Zamjatin (Evgenij Zamjatin, Eugen Samjatin) (russisk: Евгений Иванович Замятин; født 20. januarjul./ 1. februar 1884greg. i Lebedjan, død 10. mars 1937 i Paris) var en russisk forfatter som er mest kjent for romanen Vi, en dystopisk satire som var noe av inspirasjonen bak George Orwells 1984 og angivelig også Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden. Han støttet oktoberrevolusjonen, men kom senere i unåde hos det nye regimet på grunn av den brysomme litteraturen hans.

Liv og virke

Bakgrunn

Zamjatin ble født i Lebedjan i guvernementet Tambov, 300 km (300 000 m) sør for Moskva. Hans far var russisk-ortodoks prest, og moren var musiker. I et essay fra 1922 minnes Zamjatin: «Du vil se et meget ensomt barn, uten jevnaldrende kamerater, på magen, over en bok, eller under pianoet, der moren spiller Chopin.»[9]

Han kan ha hatt synestesi ettersom han gav bokstaver og lyder kvaliteter. For eksempel oppfattet han bokstaven "Л" (L) med kvalitet som blek, kald og lyseblå.[10]

Under studiene til skipsingeniør i St. Petersburg sluttet han seg til bolsjevikene. Han arbeidet med marinteknikk før hobbyen med å skrive skjønnlitteratur ble fulltidsgeskjeften. Han agiterte for partiet, og var med på å organisere oppstanden på panserkrysseren Potemkin.[trenger referanse] Etter februarrevolusjonen i 1917 vendte han tilbake fra landflyktighet i England, der han hadde bygd skip og skrevet.[trenger referanse] Han deltok så under oktoberrevolusjonen.

Om forfatterskapet

Portrett av Jevgenij Zamjatin, på en tegning av Boris Kustodjev fra 1923

Etter revolusjonen fikk han nye erfaringer og tanker om den samfunnsutvikling som da fant sted, og reagerte mot den nye voldens realitet, og fornektelsen av det menneskelige sjelsliv.[11] I 1920 beskrev han i romanen Vi (russisk: Мы) et fiktivt selskap hvori enhver individualitet ble undertrykket. Zamjatin pådro seg på grunn av den indirekte kritikk han forøvet mot det sovjetiske samfunn som var under oppbygging myndighetenes misbilligelse og ble ilagt skriveforbud.[trenger referanse]

Romanen Vi ble i 1924/25 utgitt på forskjellige språk utenlands. Det varte helt til 1988 før den utkom på russisk i fullstendig form i Sovjetunionen.

Ved siden av Vi utgav Zamjatin også en del eventyr. Tidlig på 1920-tallet hadde han avslått en mulighet til å reise i eksil - utreisevisumet som forelå, ville han ikke benytte seg av.[trenger referanse]

I 1929, etter å ha blitt gjenstand for brutal hets, forlot Zamjatin det sovjetiske forfatterforbund. I 1931 fikk han etter Maksim Gorkijs hjelp tillatelse fra Josef Stalin til å emigrere til Frankrike.[trenger referanse]

Zamjatin beholdt sitt sovjetiske statsborgerskap livet ut. Han døde i 1937 i Paris og ble begravet på kirkegården i Thiais.

Innvirkning på andre forfattere

Zamjatins Vi har gitt impulser som kan gjenkjennes i verker som Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley, 1984 av George Orwell, Nein – Die Welt der Angeklagten av Walter Jens og delvis Fahrenheit 451 av Ray Bradbury.[trenger referanse]

Bibliografi

  • Один (1908)
  • Девушка (1911)
  • Уездное (1912)
  • На куличках (1913)
  • Алатырь (1914)
  • Студенческий сынок (1914)
  • Правда истинная (1914)
  • О святом грехе Зеницы-девы (1916)
  • Картинки (1916)
  • Мученица науки (1916)
  • Глаза (1917)
  • Островитяне (1917)
  • Пещера (1920)
  • О блаженном старце Памве Нересте… (1920)
  • Ловец человеков (1921)
  • Мы (1921)
  • Я боюсь (1921)
  • Арапы (1922)
  • Русь (1923)
  • Видение (1924)
  • Буриме (1924)
  • О чуде, происшедшем в Пепельную Среду… (1924)
  • Краткая история литературы от основания и до сего дня (1924)
  • Десятиминутная драма (1925)
  • Икс (1926)
  • Слово предоставляется товарищу Чурыгину (1927)
  • Ела (1928)
  • Наводнение (1929)
  • Мученики науки (1929)
  • Эпитафии 1929 года (1929)
  • Часы (1934)
  • Лев (1935)
  • Бич Божий (1935)
  • Встреча (1935)

Referanser

  1. ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0759866, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Замятин Евгений Иванович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Yevgeny Zamyatin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yevgeny-Ivanovich-Zamyatin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Russian literature of the 20th century. Volume 2, 2005[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 123599, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.rbth.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ A Soviet Heretic: Essays by Yevgeny Zamyatin, Edited and translated by Mirra Ginsburg, University of Chicago Press 1970, s. 3.
  10. ^ Introduction to Randall's translation of We.
  11. ^ Wolfgang Kasack: Russische Autoren in Einzelporträts (= Reclams Universal-Bibliothek. Nr. 9322). Reclam, Stuttgart 1994, ISBN 3-15-009322-8, s. 318.

Litteratur

  • Gabriele Leech-Anspach: Evgenij Zamjatin. Häretiker im Namen des Menschen. Harrassowitz, Wiesbaden 1976, ISBN 3-447-01710-4.
  • Leonore Scheffler: Evgenij Zamjatin. Sein Weltbild und seine literarische Thematik (= Bausteine zur Geschichte der Literatur bei den Slaven. Bd. 20). Böhlau, Köln u. a. 1984, ISBN 3-412-06783-0 (Zugleich: Tübingen, Univ., Habil.-Schr., 1983).
  • Wolf Schmid: Ornamentales Erzählen in der russischen Moderne. Čechov – Babel – Zamjatin (= Slavische Literaturen. Bd. 2). Lang Frankfurt am Main u. a. 1992, ISBN 3-631-44242-4.

Eksterne lenker