Hovedpersonen Eugen Onegin tegnet av Pusjkin selv.
Jevgenij Onegin (russisk: Евгений Онегин; også utgitt på norsk under Eugen Onegin og Eugene Onegin) er en verseroman i åtte kapitler skrevet av Aleksandr Pusjkin og publisert samlet i 1833.[1]
Handlingen utspiller seg i Russland i 1820-årene. Et bærende budskap er at kjærlighet og stolthet er to uforenelige størrelser.
Verseromanen regnes som et av den russiske litteraturs mesterverker. Med denne innvarslet Pusjkin den store realistisk-poetiske romans epoke. For første gang dukker det opp en type mennesker som det fantes tusener av også i det virkelige samfunn – fremfor alt er dandyskikkelsen Eugen Onegin prototype for det overflødige menneske (Лишний человек, Lisjnij tsjelovek), et motiv som ble en gjenganger i russisk litteratur. Realismen speiler seg også i de mer enn ett hundre bifigurer.
Eugen Onegin består nesten helt og holdent av 389 strofer som alle følger et strikt jambisktetrameter, iblant omtalt som Onegin-strofen. Likesom sonetten har hver strofe 14 jambiske rader, men rimmønsteret er alltid det samme: AbAbCCddEffEgg, der versalene betegner et kvinnelig rim og gemenene et mannlig. Betoningene ligger alltid på de jevne stavelsene – andre, fjerde, sjette, åttende. Radene med kvinnelige rim har ni stavelser, de med mannlige har åtte.
Aleksandr Pushkin, London 1964, Princeton 1975, Eugene Onegin a novel in verse. Translated from Russian with a commentary by Vladimir NabokovISBN 0-691-01905-3
Alexander Pushkin, Penguin 1979 Eugene Onegin a novel in verse. Translated by Charles Johnston, Introduction and notes by Michael Basker, with a preface by John Bayley (Revised Edition)ISBN 0-14-044803-9
Alexandr Pushkin, Basic Books; New Ed edition, Eugene Onegin: A Novel in Verse Oversatt av Douglas Hofstadter ISBN 0-465-02094-1
Jurij Lotman: Пушкин. Биография писателя. Статьи и заметки. Online: [1].
