Jeksler eller molarer er de bakerste tennene hos pattedyr. Ingen andre av tennene har en så komplisert bygning. Hos de fleste pattedyr brukes jekslene til å tygge. Det latinske navnet molares kommer av mola – møllestein. Sammen med forjekslene utgjør de kinntennene.
Jeksler hos menneske
Voksne mennesker har opptil 12 jeksler, fordelt på tre i hver halvdel av over- og underkjevene. I motsetning til de andre tennene hos pattedyr, skiftes ikke jekslene. "Melkejeksler" (1- og 3-årsjeklslene) er forjeksler som siden skiftes, den første virkelige jekslen kommer først rundt 6-årsalderen og beholdes hele livet.
Den bakerste tanna i denne rekken kalles visdomstann og er den siste tanna som kommer. Den bryter gjerne fram i 20-årsalderen. Variasjonene er her store, og mange får ikke visdomstenner i det hele tatt. Det varierer også mellom folkegrupper, hos inuitter får nesten ingen visdomstenner. Hos noen personer kan det også komme ekstra jeksler bak visdomstanna. Hyppighetene av slike ekstra tenner er fra 0,1 til 3,4 prosent, avhengig av folkegruppe.[1]
Jeksler hos andre pattedyr
Det finnes mange former for jeksler hos forskjellige pattedyr, hver med sitt spesielle navn:[2]
Tribosphenisk: Denne typen tenner er den primitive fasongen på kinntenner hos pattedyr, men finnes i dag bare som i melketenner hos nebbdyr.[3] Den øvre tanna ser har tre pigger på rad, den nedre to pigger samt en litt til siden, slik at øver og nedre tann passer i hverandre.
Quadrate: Fire spisser er arrangert mer eller mindre i en firkant, en femte spiss kan forekomme. Denne typen tenner finnes hos menneske og andre altetere.
Bunodont: I stedet for å være spisse er forhøyningene på tennene avrundede. Hele tanna er dekket av tannemalje. Bunodonte tenner har gjerne et quadrate-mønster, som hos menneske, piggsvin og bjørn. Svin har en ekstrem utgave av buenodonte tenner.
Hypsodont: Mye emalje og dentin stikker opp over tannkjøttet og nerven. Denne type tenner finnes gjerne hos dyr som sliter tennene hardt, slik som hest.
Zalambdodont: Dentin og emalje ligger i lameller, som slites forskjellig og danner riller. Tennene har to forhøyde riller som møtes i en vinkel, som den greske bokstaven lamda (en opp-ned V). Finnes i dag kun hos furespissmus og gullmoldvarper.
Dilambdodont: Som Zamblodont, men det er to lambdaer på rekke (som en W i stedet for en V), finnes hos spissmus, muldvarper og mange insektspisende flaggermus.
Lophodont: Tanna har få men kraftige riller på tvers av tannrekka.
Selenodont: Tanna har en halvmåneformet rille eller riller. Slike tenner finnes hos kvegdyr og hjortedyr.[4]
Loxodont: Tanna har en serie skråstilte, parallelle riller på overflaten. Afrikanske elefanter, slekten Loxodonta har fått navnet sitt på grunn av sine loxodonte tenner. Tilsvarende tenner finnes hos enkelte gnagere, blant annet flodsvin.
^Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, & T. A. Dewey. «The Diversity of Cheek Teeth». Animal Diversity Web. University of Michigan, Museum of Zoology. Besøkt 6. august 2013.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)