Jan Zamoyski
Født		19. mars 1542[1] Skokówka
Død		3. juni 1605[2][3][4][5] (63 år) Zamość[6]
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker
Embete		Storkansler av Polen (1578–1605) storhetman av den polske Kronen (1581–1605) generalguvernør kongelig sekretær ved det polske hoff Visekansler av den polske krone (1576–1578) staroste de Tykocin staroste de Belz starost i Knyszyn starostgeneral i Krákow (1580–1585) starost i Malbork starosta jaworowski starost i Krzeszów starost i Międzyrzecz starost i Tartu deputert till den første polske republikkens sejm (Sejm 1574, Generalsejm 1573)
Utdannet ved		Paris Universitet Universitetet i Padova
Ektefelle		Anna Ossolińska (–1572) (avslutningsårsak: ektefelles død) Krystyna Radziwiłł (1577–1580) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7] Gryzelda Bathory (1583–1590) (bryllupssted: Wawel-katedralen, avslutningsårsak: ektefelles død) Barbara Tarnowska (1592–1605) (avslutningsårsak: død)
Far		Stanisław Zamoyski
Barn		Tomasz Zamoyski
Nasjonalitet		Polen-Litauen
Gravlagt		Cathedral of the Resurrection and St. Thomas the Apostle, Zamość
Signatur
Våpenskjold
Jan Zamoyski på Commons

Jan Sariusz Zamoyski (født 19. mars 1542 i Skokówka, død 3. juni 1605 i Zamość) var en polsk militær og politiker. Han var en av de mest fremstående diplomater og politikere av sin stand på sin tid. Han var en polsk aristokrat og stormann tilhørende adelsklanen Jelita. I hans tid og under hans ledelse ble Huset Zamoyski en av de viktigste magnatslekter i den aristokratiske republikk.

Jan Zamoyski var sønn av Stanisław Zamoyski og Anna Herburt. Han begynte sin skolegang i Krasnystaw, men ble sendt utenlands som 13-åring. Fra 1555 til 1559 var han paige ved det kongelige hoff i Paris. Som ung ble han utdannet ved Collège de France og ved universitetene i Paris, Strasbourg og Padova. For det sistnevnte universitet ble han i 1563 rektor, i en alder av 21 år. I sine år utenlands konverterte han fra kalvinismen til katolisismen.

I hele sitt liv var han en drivende politisk kraft i Polen. Zamoyski var rådgiver til kongene Sigismund II August og Stefan Batory. Han ble rikskansler i 1578 og storhetman (øverstkommanderende) over de polske og litauiske styrker i 1581. Han motsatte seg imidlertid valget av den svenske Sigismund på Polen-Litauens trone i 1587. Til tross for dette forsvarte han trofast Sigismunds trone i slaget ved Byczyna i 1588 mot den østerrikske habsburgprinsen Maximilian I av Bayern som med støtte av en polsk opposisjon invaderte Polen for å selv besette tronen.

Sigismund kjente seg imidlertid truet av Zamoyski som tidlig forstod at Sigismund var mer interessert av å sette seg på Sveriges trone og i den hensikt å oppnå dette var beredt til mot østerriksk hjelp avstå tronen til østerrikerne og dra inn Polen i svenske dynastiske kriger, samtidig som den overveldende tyrkiske trussel var overhengende. For å oppnå dette forsøkte Sigismund i strid med polsk tradisjon å styrke kongemakten, noe som ble ansett som å true adelens gyldne frihet. Zamoyski stilte seg da i 1592 åpent i opposisjon til Sigismund.

Sigismund hadde ingen lovlig rett til å avsette Zamoyski fra hans embeder, men skjøv ham på alle sett og vis han kunne bort ham fra maktens sfærer. Den polske kronen gikk på så vis glipp av en meget kunnskapsrik og forutseende rådgiver.

Zamoyski hadde som militær en lang svite av fremganger mot russere, tyrkere, svensker, østerrikere og rumener, og disponerte over et privat elitekorps med 4000 infanterister og 2000 ryttere. Han ble svært rik i sin levetid og eide 24 byer og 816 landsbyer. I 1580 grunnla han byen Zamość i italiensk renessansestil, med et universitet.