I løpet av 1942–1944 virket han som assistentprest i sitt hjemlige erkebispedømme. I 1944 ble han overført til det bispedømmet Kamjanets-Podilskyj, der han fortsatte å tjene som sogneprest, og i løpet av sen- og etterkrigsperioden med polske befolkningsoverføringer (1944–1946) forble han i Sovjetunionen. Under press fra den kommunistiske regjering flyttet han til Lvov i 1946, men to år senere ble han igjen tvunget til å forlate Lvov og returnerte til bispedømmet Kamjanets-Podilskyj. Her virket han til 1991 under den kommunistiske religionsforfølgelse.[1] På samme tid sluttet han seg hemmelig til marianisenes prestekongregasjon, der han avla sine løfter i 1988.
