Lin Xili begynte på presteseminaret St. Vincents i Ningbo i 1931. Han ble presteviet 3. juni 1944, og begynte på videreførende studier ved Fu Jen katolske universitet i Beijing tre måneder etter.
Etter eksamen der i 1948, vendte han tilbake til sitt bispedømme Ningbo for pastoralt arbeide, og var også rektor for en kirkelig drevet ungdomsskole til 1955. Han ble av biskop André-Jean-François Defebvre av Ningbo utnevnt til en av bispedømmeadministratorene under de politiske prøvelser i 1950-årene.[3]
I 1955 ble han arrestert for «kontrarevolusjonære forbrytelser» og dømt til 16 års fengsel og hardt straffearbeid.[3] Da han ble løslatt i 1971 begynte han å gjenoppta sjelesørgerisk arbeid. Fra 1978 drev han katolsk pastoralt arbeid i Yuaqing og var med på å restaurere kirker, og å bygge nye, i bispedømmet.
Biskop
Han ble hemmelig bispeviet av biskop Michael Xiao Liren den 4. oktober 1992 som biskop av Wenzhou, et bispedømme som Vatikanet opprettet i 1949. Kirken vokste kraftig under hans ledelse.
Biskopen og mange av hans prester ble mange ganger den ene etter den annen innbragt til avhør, og noen ilagt fengselsstraffer.[3] De lokale myndigheter forsøkte iherdig å oppløse undergrunnskirken.
Biskopen klarte å holde seg i skjul i to år, for å unnslippe arrestasjon. Under denne perioden sendte han rundt årsskiftet 1997/1998 et hyrdebrev som sterkt bidro til å bringe håp og offervilje til undergrunnskatolikker i Wenzhou, der det kirkelige engasjement tiltok betraktelig.
Han unnslapp så vidt arrestasjon i april 1999 av politi som kom én time for sent til et sted han hadde feiret husmesse.[3] Men han ble tatt av folk fra det offentlige sikkerhetsbyrå et halvt år etter, kl. tre om natten den 8. september 1999 i sin leide leilighet i Shanghai. Muligens ble han funnet ved at en prests mobiltelefon var blitt avlyttet. Biskopen ble utsatt for og kanskje skadet av sterkt psykisk press/tortur i et «gjestehus», bragt til sykehus for behandling, og deretter holdt i en slags husarrest ved den regjeringsaregistrerte «åpne kirke»s katedral, uten bevegelsesfrihet.[3] Tidvis ble han også isolert i hotellrom.
Men etterhvert (2005/2006) ble det klart at han hadde utviklet Alzheimers sykdom og ble da bragt til et sykehus i Wenzhou for pleie som skulle pågå til hans død. En gruppe nonner og lekfolk så til ham, men myndighetene ville ikke at han pleies i kirkelige omgivelser, der han trass i sin tilstand kunne bli en samlende symbolskikkelse.
Myndighetene var også ved ransakelser og arrestasjoner på vakt mot at kirkens egne forberedelser en etterfølger og klarere det med Vatikanet, ettersom myndighetene selv ville ha kontroll med dette.
Det er (2007) ca. 12 undergrunnsprester i bispedømmet, og ca. 15 i den «åpne» katolske kirke. Det samlede antall katolikker var på over 140.000.
Han døde den 4. oktober 2009 – årsdagen for hans bispevielse -, etter lang tids sykeleie på sykehus. Han ble 91 år gammel. Myndighetene visste at han lå på det siste, og hadde fryktet uroligheter dersom han døde rett før eller på 1. oktober, som var 60-års-jubileet for opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Mange katolikker samlet seg rundt ham på dødsleiet, og myndighetenes overvåkning ble ikke avsluttet før hans kremerte levninger ble bisatt den 10. oktober.[trenger referanse]
