Han markerte seg særlig som storbakkehopper og skiflyger, og tok andreplass i skiflygingsuka i Planica i 1954 og i Oberstdorf i 1955. I Oberstdorf gjorde han skiflygingsukas lengste hopp med 130 meter, som var uoffisiell norsk rekord, ni meter kortere enn daværende verdensrekord som var satt samme sted fire år tidligere.
Alfredsen ble regnet som en sikker kandidat til å få delta i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, men under trening i Gråkallbakken i Trondheim høsten 1955 falt han og brakk beinet.[2] Han hoppet igjen sesongen etter, men fikk ikke like gode resultater som tidligere, og la opp som skihopper et par år etter fallet.
Jack Alfredsen ble tildelt IL Fossekallens Hederstegn i 1968.[3]
