Jákup í Jákupsstovu (1922–1976) var en færøysk politiker og organisasjonsmann.
Liv og virke
Han ble døpt Jacob Elias Henriksen. Han var sønn av Josephine Cathrine (født Johansen) og Johan Jacob Henriksen i Sørvágur. Han drog til sjøs som ung, og fikk deretter teoretisk og praktisk opplæring i forretningsdrift og økonomi i Danmark. Etter at Tysklands okkupasjon av Danmark var over i 1945, kunne han vende tilbake til Færøyene, og i 1946 ble han sysselmann på Vágar.[1]
Han ble innvalgt på Lagtinget fra Vágar, som representant for Javnaðarflokkurin, ved lagtingsvalget i november 1945.[1] Han var 23 år gammel da han ble valgt, og han var lenge den yngste i Lagtingets historie.[2] Foran folkeavstemningen på Færøyene 1946 inntok han et klart standpunkt for løsrivelse fra Danmark, på tvers av partilinjen, og han ble derfor utstøtt av partiet.[3] Han agiterte sammen med Sjálvstýrisflokkurin for at færøyingene skulle stemme for løsrivelse fra Danmark, noe et knapt flertall av velgerne også gjorde. Da kong Christian X av Danmark oppløste Lagtinget, møtte Jákup í Jákupsstovu allikevel opp til det neste planlagte lagtingsmøtet, som eneste representant, i protest.[3] Jákup í Jákupsstovu sikret deretter én stemmes overvekt til selvstyrepartiene i Lagtinget.[4][5] Han ble så ekskludert fra Javnaðarflokkurin. Ved nyvalget i november 1946 stilte han som uavhengig kandidat på Vágar, men tapte mandatet til Hentzar Weihe med 24 stemmer.[6]
I 1948 stiftet han Tjóðveldisflokkurin sammen med Hanus við Høgadalsá, Sigurð Joensen og Erlendur Patursson. I 1950-årene drev amerikanske myndigheter løpende rapportering om politikere og den politiske situasjonen på Færøyene, og en utsending beskrev Jákup í Jákupsstovu som mer veltalende enn både Erlendur Patursson og Hanus við Høgadálsá, men samtidig som den farligste radikaleren. Samme kilde mente også at de tre var den virkelige ledelsen i Tjóðveldisflokkurin.[5]
I 1954 gikk han fra sysselmannsstillingen til å bli sekretær i Føroya Fiskimannafelag. Han ble også redaktør for foreningens blad, Fiskimannablaðið. Han fratrådte som sekretær i 1971. Han var også styremedlem i Føroya Arbeiðarafelag, styremedlem i den færøyske kunstforeningen og turistforeningen og formann i Rithøvundafelag Føroya fra 1973 til 1976.[1]
Han tok en høyere grad i samfunnsvitenskap ved Institute of Social Studies i Haag i 1965 på en avhandling om lønnsdannelsen og arbeidsforholdene for fiskerne på Færøyene. Avhandlingen ble også utgitt i færøysk oversettelse i 1972.[1]
Han giftet seg med Edith Lamhauge fra Lamba,[1] og de fikk seks døtre sammen: Súsan í Jákupsstovu, Katrin í Horni, Beinta í Jákupsstovu, Annika í Jákupsstovu, Ása í Jákupsstovu og Marjun í Jakupsstovu. Edith Lamhauge var enke og hadde to sønner fra sitt tidligere ekteskap: Kjartan í Jákupsstovu (Kristiansen) og Hjalti í Jákupsstovu, som han adopterte.
