Materielle tap: Flere militære steder ødelagt samt bakke-, luft- og marine eiendeler.
Israels invasjon av Syria begynte den 7. desember 2024, etter Assad-regimets fall, da israelske væpnede styrker entret den FN-kontrollerte buffersonen i Syria mellom Syria og de israelsk-okkuperteGolanhøydene. De trengte snart forbi buffersonen og dagen etter startet en luftkampanje rettet mot den syriske hærens militære kapasiteter. Operasjonen fikk navnet Bashan Arrow.[1] Invasjonen markerte den første utvidelsen av den israelske okkupasjonen av Syria på over 50 år, siden våpenhvileavtalene, som ble etablert i kjølvannet av Yom Kippur-krigen i 1973.[2]
UNDOF hadde siden 7. desember observert øktende IDF aktivitet inne i buffersonen og langs våpenhvile-linja. Overtredelsene skjedde etter en hendelse 7. desember, der væpnede individer plyndret våpen og ammunisjon fra FN post 10A nær Hadar. UNDOF-hadde henvendt seg til lokale ledere og fått tilbake det meste av våpen og ammunisjon samme dag. UNDOF opprettholdt sin tilstedeværelse og påtalt Israels overtredelser som brudd på våpenhvile-avtalen.[4] Selv erklærte Israel at de hadde rykket inn til støtte for UNDOF i å avverge et angrep på FN-posten,[5] og skjøt med artilleri i retning Hadar.[6] FN utdypet at væpnede individer hadde klatret over muren på FN-posisjonen, og etter skuddveksling hvor ingen ble skadet, ble basen delvis plyndret. UNDOF hadde ingen informasjon om IDFs angivelige skuddveksling med individene.[7]
8. desember uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at regimets kollaps ugyldiggjorde grenseavtalen med Syria av 1974, og at han dagen før hadde beordret det israelske militæret til å ta kontroll over Purple Line, en demilitarisert sone i Syria som israelske styrker hadde trukket seg ut fra i 1974, inntil en ny avtale kunne inngås.[8][9]
Elementer fra 474. territorielle brigade «Golan», som tilhørte 210. divisjon («Bashan»), rykket inn i buffersonen.[10] Det ble også satt inn panserelementer fra 188. brigade og Egoz spesialstyrker. Fallskjermjegere fra 35. brigade inntok den syriske militærposten Tel Kudna.[11]
Israel igangsatte også omfattende luft- og marineangrep mot syriske militære mål over hele landet.[12][13] Israels fremrykning ødela Syrias marine og militære evner, samt lagre med kjemiske våpen. 10. desember erklærte de hadde ødelagt 70-80 prosent av Assad-regimets militære kapabiliteter.[14] Israel erklærte sine militære mål til å være full okkupasjon av UNDOFs buffersone og etablering av en sikkerhetssone fri for tungt våpen og militær infrastruktur, og forebygging av iranskevåpensmuglingsruter gjennom Syria til Libanon.[15] Israels fremrykning i Syria vakte internasjonal fordømmelse:[16] Den syriske de facto -lederen Ahmed al-Sharaa kritiserte Israels handlinger, og sa at de ikke kan rettferdiggjøre deres handlinger i Syria, men uttalte også at landet hans ikke var i en posisjon til å bli trukket inn i en ny konflikt.[17]
Utenfor buffersonen besatte IDF 8. desember en tidligere syrisk post på Hermon-fjellet.[18] 10. desember ble israelske styrker geolokalisert nær Kudna, én kilometer øst for buffersonen.[14] 11. desember beskylte Syrian Observatory For Human Rights (SOHR) IDF for å operere i Beit Jann og for å ha drept en uidentifisert væpnet syrer nær den demilitariserte sonen.[19] IDF raidet syriske militærposter. I sør nær grensa til Jordan besatte de etter 13. desember områder omkring landsbyene Ma'rbah (Umm Sharq), Jamlah, Koayiah og Aabdyn, og beslagla våpen.[20] Under protester i Ma'rbah 20. desember skjøt IDF en demonstrant i beinet.[21] Operasjonene utenfor buffersonen fortsatte inn i 2025. 9. januar ble det meldt at israelske styrker fra 474. brigade beslagla et våpendepot og et syrisk panserkjøretøy av typen BMP-1 fylt med ammunisjon utenfor buffersonen.[22]
Bakgrunn
Kart over UNDOF-sonen (i lilla)
Siden seksdagerskrigen i 1967 har Israel okkupert det meste av Golanhøydene i Syria. Etter Yom Kippur-krigen i 1973 ble Israel og Syria enige om en våpenhvile og FN opprettet i 1974 UN Disengagement Observer Force (UNDOF), som opprettholder en buffersone mellom de to landene. I 1981 annekterte Israel de okkuperte delene av Golanhøydene, et trekk som ble fordømt av FN og ikke anerkjent av noe land bortsett fra USA (i 2019) .[23][24] Under okkupasjonen har Israel fremmet israelsk bosetting i høydene.[25]
I desember 2024 startet den syriske opposisjonen en stor offensiv mot det syriske regimet ledet av Bashar al-Assad . Etter Assad-regimets fall uttrykte Israel bekymring for de syriske opposisjonsstyrkenes politiske omveltning av den syriske regjeringen, og hevdet at "det meste av Syria er nå under kontroll av al-Qaida og Daesh."[26] Den israelske ministeren for diasporasaker og bekjempelse av antisemittisme, Amichai Chikli, tok til orde for å okkupere toppen av Hermon-fjellet i Syria og befeste den demilitariserte sonen fra våpenhvilen i 1974 for å forhindre potensielle angrep fra det nye regimet.[27]
^Andie Parry, Carolyn Moorman, Ria Reddy, Katherine Wells, Annika Ganzeveld og Nick Carl (8. desember 2024). «Iran Update, December 8, 2024». Institute for the Study of War (på engelsk). Besøkt 22. desember 2024.
^Annika Ganzeveld, Ria Reddy, Siddhant Kishore, Andie Parry, Carolyn Moorman, Katherine Wells og Brian Carter (9. desember 2024). «Iran Update, December 9, 2024». Institute for the Study of War (på engelsk). Besøkt 23. desember 2024.
