Islom Karimov
Født		30. jan. 1938[1][2][3][4] Samarkand[5]
Død		2. sep. 2016[1][4][6][5] (78 år) Tasjkent[5]
Beskjeftigelse		Politiker, statsmann
Embete		Usbekistans president (1991–2016)
Akademisk grad		Kandidat nauk i økonomi
Utdannet ved		Det tekniske statsuniversitetet i Tasjkent Det økonomiske statsuniversitetet i Tasjkent
Ektefelle		Tatyana Karimova
Barn		Gulnora Karimova Lola Karimova-Tillyaeva
Parti		Usbekistans kommunistiske parti Sovjetunionens kommunistiske parti Usbekistans folkedemokratiske parti Usbekistans liberaldemokratiske parti Det nasjonaldemokratiske partiet selvoppofrelse
Nasjonalitet		Sovjetunionen Usbekistan
Gravlagt		Hazrati Xizr-moskeen
Medlem av		Politbyrået i Sovjetunionen (1990–1991)
Utmerkelser		23 oppføringer Anerkjennelseskorset Arbeidets røde fanes orden Ordenen folkenes vennskap 1. klasse av Trestjerneordenen Helt av Usbekistan Uavhengighetsordenen Ordenen for fremragende tjenester Vennskapsordenen Emir Timurs orden Storkors med kjede av Vytautas den stores orden Stara Planina-ordenen Storkors av republikken Polens fortjenstorden Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Den gylne ørns orden Det gylne skinns orden 1. klasse av Jaroslav den vises orden Ærestegnet fra Ukrainas president Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (2003)[7] Republikken Serbias orden Mugunghwa-ordenen Ærespistolen 1. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden Presidentens orden for utmerket innsats
Nettsted		fondkarimov.uz
Signatur
Islom Karimov på Commons

Islom Abdug‘aniyevich Karimov (usbekisk: Ислом Абдуғаниевич Каримов, russisk: Islam Abduganijevitsj Karimov) (født 30. januar 1938 i Samarkand i Usbekistan, død 2. september 2016 i Tasjkent^[8][9]) var en usbekisk politiker og president i Usbekistan fra 1991 til sin dødsdag i 2016. Før Sovjetunionens sammenbrudd var han fra 1989 førstesekretær i kommunistpartiet i Usbekistan og deretter president president i Den usbekiske sovjetrepublikken. Som president ledet Karimov et autoritært regime i landet.

Karimov hadde usbekisk far og tadsjikisk mor, men vokste opp på et barnehjem.^{[trenger referanse]}

Han studerte ingeniørfag og økonomi i Tasjkent og i 1966 begynte han å jobbe for Gosplan, det statlige planleggingsorganet i Sovjetunionen.

Navnet hans blir ofte skrevet med russisk stavemåte, som Islam Karimov.

Han steg så i gradene i det sovjetiske kommunistpartiet og i 1983 ble han finansminister i den usbekiske sovjetrepublikken og i 1986 viseformann i ministerrådet (visestatsminister).

Han kom til makten i Usbekistan i 1989, da han ble førstesekretær i kommunistpartiet i Usbekistan. Den 24. mars 1990 ble han president i den usbekiske sovjetrepublikken.

Den 31. august 1991 erklærte han Usbekistan selvstendig fra Sovjetunionen og 29. desember samme året vant han det første presidentvalget med 90 % av stemmene. Valget ble regnet som urettferdig, med en ufri valgkamp og fusk i opptellingen. Det samme gjaldt alle senere valg i Usbekistan. Etter at han ble valgt som president trygget han makten ved å arrestere eller drive opposisjonslederne i eksil.

Den 26. mars 1995 ble det holdt en folkeavstemning der Karimovs presidentperiode ble utvidet med fem nye år. 9. januar 2000 ble det holdt presidentvalg, der Karimov fikk over 90% av stemmene. Motkandidaten hans sa at han selv hadde stemt på Karimov. 27. februar 2002 ble det holdt en folkeavstemning, der Karimovs presidentperiode ble utvidet fra 5 til 7 år.

Karimov slo hardt ned på all opposisjon, som konsekvent blir omtalt som «islamsk ekstremisme». Det var også en væpnet gruppe, Usbekistans islamske bevegelse, som gjennomførte væpnede aksjoner i Usbekistan. Karimovs utenrikspolitikk var først ganske vestlig orientert og etter terrorangrepene på USA 11. september 2001 lot han USA og NATO lede en militærflybase i Usbekistan i oktober 2001, til bruk i krigen i Afghanistan.

Den 13. mai 2005 ble over 300 ubevæpnede demonstranter drept av sikkerhetsstyrker i byen Andijon, etter at det hadde vært væpnede sammenstøt der tidligere på dagen.^[10] EU innførte våpenembargo mot Usbekistan, og USA kritiserte også Karimov sine handlinger. Etter dette måtte USA og NATO trekke seg ut fra basen i Usbekistan, og Karimov orienterte seg mer mot Russland i utenrikspolitikken. Den 14. november samme år underskrev Karimov en gjensidig forsvarsavtale med Russland.

Den 28. august 2016 meldte presidentkontoret at han var innlagt på sykehus.^[11] Dagen etter fortalte datteren at han var rammet av hjerneblødning. Det kom så rapporter om at han skulle være død, men dette ble ikke offisielt bekreftet.^[12] Uklarheten om tilstanden hans førte til usikkerhet og spekulasjoner om hvem som ville etterfølge ham som president.^[13][14]

Etter flere dager med usikkerhet meldte presidentkontoret den 2. september 2016 at Karimov var død.^[15] Den offisielle medisinske rapporten oppga dødstidspunktet til klokken 20.55 den 2. september.^[9]

Karimovs gravferd fant sted 3. september 2016 i Samarkand. Gravferdskomiteen ble ledet av statsminister Sjavkat Mirzijajev, som ble ansett som en mulig etterfølger som president.^[16] Som leder av senatet overtok Nigmatilla Yuldashev ifølge konstitusjonen som fungerende president, men han overlot makten til Sjavkat Mirzijajev etter få dager. Mirzijajev ble valgt til president ved valget 4. desember 2016.

Karimov var gift og hadde to døtre: Gulnora Karimova, født 1972 og Lola Karimova-Tillyaeva, født 1978.