PROFILPELAJAR.COM

Isaac Grünewald
Født	2. september 1889; Stockholm; Judiska församlingen i Stockholm
Død	22. mai 1946 (56 år); Oslo; Saltsjöbadens församling
Beskjeftigelse	Kunstmaler, universitetslærer
Utdannet ved	Södra Latin
Ektefelle	Sigrid Hjertén (1911–1937); Märta Grundell-Grünewald
Barn	Iván Grünewald
Nasjonalitet	Sverige
Gravlagt	Mosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen
Medlem av	Kungliga Akademien för de fria konsterna
Utmerkelser	Prins Eugen-medaljen (1945)
	Isaac Grünewald på Commons

Isaac Grünewald (1889–1946) var en svensk maler, av mange regnet for å være den som introduserte modernismen i svensk malerkunst. I 1911 giftet han seg med maleren Sigrid Hjertén, og sammen fikk de sønnen Iván Grünewald, som også ble kunstner. Grünewald og Hjertén ble skilt i 1937, og samme år giftet Isaac Grünewald seg på nytt med kunstneren Märta Grundell. De bosatte seg i en villa i Saltsjöbaden som senere fikk navnet Grünewaldvillaen.

I årene 1932–1942 var han professor ved Kungliga Akademien för de fria konsterna.

Bakgrunn

Grünewald vokste opp i en jødisk familie i Stockholms-bydelen Södermalm. Faren var antikvitetshandler og sporet opp gjenstander som nå er utstilt på Nordiska museet. Underveis tipset han bønder og fiskere: «Dette er en fin gjenstand. Den skal De ta godt betalt for.» Hjemmet var en toroms leilighet, selv om de var tretten barn. Moren hadde flyktet fra pogromene i Russland, og skrekken satt i henne i en slik grad at hun forbød sine barn å være utendørs på julaften, i tilfelle de kristne svenskene skulle gå løs på dem. Familien så seg bare råd til ett sett med skolebøker, og brødrene Gabriel og Isaac leste lekser på Katarina-kirkegården der det var mer ro enn hjemme. Isaac hadde gode evner, men liten leselyst. Drahjelp fikk han fra Gabriel som satt på pulten bak og hvisket svarene, men på gymnaset ble de avslørt da begge hadde de samme feilene i en skriftlig besvarelse. Isaac begynte i stedet på Konstnärförbundets skole der undervisningen var gratis.^[5]

Imidlertid måtte han ofte gå sulten til sengs, og så seg derfor nødt til å spise av det stillebenet elevene malte etter. Han brukte da sin palettkniv til å skjære av matvarene fra baksiden, hulte ut bananene, halverte eplene og støttet opp de reduserte fruktene med tomme fyrstikkesker og pinner. Hans mor hadde satt seg fore at Isaac skulle bli advokat og Gabriel lege, frie yrker som hun mente tjente jøder best. Hun var likevel svært stolt da Isaac ble utnevnt til professor.^[6]

I 1907 ble Grünewald med i De unga (også kalt 1909 års män), en kunstnergruppe som ble oppløst i 1911.^[7]

I 1908 dro han til Paris og ble elev hos Henri Matisse, men orket ikke den bitende vinterkulden på rommet og tilbrakte nettene i Bal Bullier på Montparnasse, der en blakk mann kunne danse hele natten så lenge han ikke satte seg ved et bord, for da måtte han kjøpe noe. Så Grünewald danset seg gjennom nettene for å holde varmen. Ved daggry gikk han til Café de Versailles overfor Gare de Montparnasse; han var venn med kelneren der, som lot ham sove på biljardbordet fra kl 6 til han skulle av sted til malerskolen kl 9. Om kvelden spilte han fiolin mellom kafébordene og gikk rundt med hatten etterpå.^[8]

Han bodde i Paris i årene 1908–1911, giftet seg med Sigrid Hjertén og var sammen med henne aktiv i oppgjøret med impresjonisme og nasjonalromantikk.^[9]

I 1926 fikk han oppgaven med å dekorere Lilla salen i Stockholms konserthus. Den er derfor kjent som Grünewaldsalen.^[10] I perioden 1942–1946 var han tilknyttet Rörstrands porslinsfabrik, og laget dekor til vaser og fat for fabrikken. Han signerte dem med «IG» eller «Grünewald».^[11]

Selvportretter og foto med Isaac Grünewald og hustru
Selvportrett, 1912.
Selvportrett, 1937.
Isaac Grünewald i sitt atelier i Grünewaldvillaen i Saltsjöbaden, 1942.
Isaac Grünewald utenfor «Grünewaldvillaen» sammen med sin andre kone Märta Grundell; han kjøpte villaen i desember 1936, og paret giftet seg i 1937.

Våren 1946 besøkte han Norge med sin kone Märta. Ved avreisen omkom begge i Snarø-ulykken. En flamme fra eksplosjonen slo opp gjennom flykabinen og forkullet alt levende til ukjennelighet. De norske vennene som hadde vinket paret av sted, stod lamslåtte tilbake på Fornebu flyplass.^[12]

Priser og utmerkelser (utvalg)

1945 – Prins Eugen-medaljen

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Svenskt biografiskt lexikon, «Isaac H Grünewald», Svensk biografisk leksikon-ID 13258^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, Libris-URI vs688c4d0h37mxn, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KulturNav, KulturNav-ID 90729e70-f665-4278-a8aa-03d4865df4a6, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Norra begravningsplatsen: Kändisarna», besøkt 14. desember 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 78-80), Cappelen, 1961
^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 80)
^ Utstilling i 2009 kalt Konstnarskamrater, oppkalt etter Grünewalds maleri
^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 83-84)
^ Jensen, Inge Mørch: «Isaac Grünewald» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 16. januar 2023 fra [1]
^ Grünewaldsalen
^ Manker, Elin (2022). Måleri på keramik : samarbetet med Rörstrand. Prins Eugens Waldemarsudde. s. 155–167. Besøkt 4. september 2024.
^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 87)