Ion Duca ble juris doktor i Paris i 1902 med avhandlingen Les sociétés coopératives en Roumanie. Han var i 1903–1907 administrerende direktør for den rumenske kooperasjonens sentralkasse.
Politikk
Duca inntrådte i det rumensked deputertkammer for det liberale parti i 1907 og var 1914–1918 ekklesistatikkminister, 1918–1922 jordbruksminister, 1922–1926 utenriksminister og 1927–1928 innenriksminister under Ionel og Vintilă Brătianu. Som jordbruksminister gjennomførte Duca en stor jordreform. Ved Vintilă Brătianus død i desember 1930 etterfulgte han ham som det liberale partis leder.[3]
Som en del av en gruppe av professorer, fysikere, soldater og andre hjalp han til med å få speiderbevegelsen til Romania.
I november 1933 ble han utsett til statsminister av kong Carol II. Duca hadde da allerede en tid arbeidet med å motvirke den økende støtte til Jerngarden som ble ledet av Corneliu Zelea Codreanu. Han forbød deres parti som gikk under navnet Alt for Fedrelandet, og det som fulgte var en tid med politisk vold mellom regjeringen og Jerngarden. Duca gav ordre om at truende Jerngarde-medlemmer skulle arresteres. Dette første til døden for noen av de arresterte medlemmene i forbindelse med at de ble forhørt av gendarmeri og politi. Tolv Jerngarde-medlemmer skal ha blitt drept.
Tre tilhengere av organisasjonen som ble sluppet ut av fengsel på denne tid svarte med å skyte Duca åpent på Sinaias jernbanestasjon den 29. desember 1933,[4] og livet stod ikke til å redde. Oppgitt som motiv var at Duca hadde åpnet for økt jødisk innvandring, skjønt han blokkerte for innandring av arumenere til Dobrudja. Mordet på Duca var det første store politiske mord i Romania siden 1862.
De tre drapsmennene ble dømt til livsvarig strengt straffearbeid. De ble imidlertid senere drept, likesom mange andre ledere i Jerngarden, den 30. november 1938 under transport til Jilavafengselet.
En minneplakat for Ion Duca ble oppsatt ved jernbanestasjonen i Sinaia der han ble drept.