Hun var en tid elev av Erik Werenskiold,[2] og gikk på Gussows malerskole i Berlin i årene 1880–1882. I 1881–1882 gikk også hennes søster Cecilie der.
I 1892 studerte hun noen måneder med Pierre Puvis de Chavannes, som var det helt sentrale navnet i fransk malerkunst i 1870- og 1880-årene, og hadde dekorert en rekke offentlige bygg i Paris.[2]
Hun malte i hovedsak portretter og interiører, og arbeidet gjerne med lys- og skyggeeffekter.[3]
I 1883 fikk hun midler fra Schäffers legat, og fra Finnes legat ble hun tildelt penger både i 1889 og 1890. Disse stipendene gjorde det mulig å foreta studiereiser til utlandet. En av grunnene til at dette var populært, var at det var utelukket med studier etter nakenmodell hjemme i Norge. Så sent som i 1884 skrev Ingerid Dahl i en stipendsøknad at hun hadde studert anatomi på egen hånd, men hadde savnet muligheten til å anvende kunnskapene praktisk ved å få male levende modeller.[4]
Fra 1883 stilte hun ut noen ganger på Høstutstillingen, og i Verdensutstillingen i Paris i 1889 var Dahl en av de 11 kvinnelige kunstnerne som ble valgt til å stille ut egne arbeider under den store internasjonale visningen av norsk 1880-års kunst. I alt var det 56 norske kunstnere som stilte ut.[5] Hun stilte også ut i ulike kunstforeninger, men hun sluttet å stille ut før 1900.
Både Ingerid Dahl og søsteren Cecilie hadde elever, og i perioden 1887–1889 drev Ingerid en malerskole i Trondhjem.
De siste årene bodde hun på pensjonat i Christiania.
