Ingeborg Belling var våren 1870 elev hos den danske teaterdirektøren Frederik Adolph Cetti i Bergen. Cetti ga flere elevforestillinger hvor Ingeborg Belling medvirket.
I perioden 1870-1872 var Belling skuespiller ved Møllergatens norske teater under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse. Det var her hun fikk sin Kristiania-debut, og her spilte hun fra starten av sammen med sin kommende ektemann, Hammer. Hun debuterte 15. september 1870 med hovedrollen (og den eneste rollen) i Johan Ludvig Heibergs vaudeville-monolog Emilies Hjertebanken, og hennes debut falt særdeles heldig ut. I Dagbladet kunne man senere lese at «Aftenens største begivenhet var imidlertid frøken Belling i Emilies Hjertebanken, en Debutantinde af første Rang. Den Maade, hvorpaa hun allerede forstaar at fylde denne fordringsfulle, lille Rolle, den Glæde, Friskhed, Liv, som sprudlede ud af alle Replikker, bragte Publikum i den bedste Stemning, og under stærkt og almindeligt Bravoraab ble hun fremkaldt. Som saagodtsom alle vore talentfulde Skuespillerinder er hun Bergenserinde, og i hende har vor Scene vistnok fundet en Kunstnerinde, som vil hævde sin Fødebys Ry.»[3]
Ingeborg Belling ble høsten 1871 med Bjørnson og hans trupp til Trondheim, der de opptrådte i tre måneder.[4] Deretter var hun ved Christiania Theater, hvor hun i likhet med de øvrige skuespillerne fra Møllergaten ble reengasjert.[5] Hun vendte tilbake til Bergen omkring 1879, hvor hun fikk flere roller ved teatret, men engasjementet ble avsluttet i 1881.[6]
Roller i utvalg
Rataplan i Charles Sewrins og Augustin Vinzentinis vaudeville Rataplan (Bergen, 1870)
Emilie i Johan Ludvig Heibergs vaudeville-monolog Emilies Hjertebanken (Møllergatens norske teater, 1870)[7]
Ida i farsebagatellen De tre Buketter (Møllergatens norske teater, 1870)[8]
Danserinden i Gamle Minder (Møllergatens norske teater, 1870)[9]
Fru Jackson i vaudevillen Grylle og hans Viser av Erik Bøgh (Møllergatens norske teater, 1872)[10]
