I Reformatsen 1589 angis at Inderøen Præstegjeld [..] vdi haffue verrit seks kircker, eblant huilcke Vlffuin och Kirckenesz icke giøres behoff att holdes wed magtt, effterdi de ere saa neer op till de andre kircker liggendis. Saa bliffuer nu fire kircker igjen huilcke aff tvende prester betienes skulle. Sogneprestens befaling var Wdi Saxhoug hoffuedkircken skall skie tieniste huer hellig dag. En kapellan skulle forrette Wdi Werren tho hellige dage effter huer andre, den tridie wdi Hustad och den fierde paa Røren.[4]
På moderne språk, var det i 1589 seks kirker tilhørende Inderøy prestegjeld, men det ansås ikke lenger bruk for Ulven og Kirknes kirker. De fire kirkene som ble igjen, var Sakshaug hovedkirke og annekskirkene Verran, Hustad og Salberg (Røra), og prestegjeldet ble betjent av to prester. Ved kgl.res. av 28. februar 1766 ble Verran sogn overført til Ytterøy prestegjeld, og Inderøy ble et selvstendig kall, etter å ha ligget til sognepresten i Vår Frue kirke i Trondhjem.[5]
Ved kgl. res. av 24. november 1866 ble det opprettet et residerende kapellani, som skulle betjene Hustad og Salberg, gjeldende fra 1. mai 1867. Ved kgl.res. av 21. februar 1885 ble det tillatt å bygge en ny kirke i Hustad sogn på gården Hegstad, med gravplass. Ifølge kgl.res. av 29. mars 1906 skulle sognenavnet Sakshaug endres til Inderøy og Salberg til Røra. Ved kgl.res. av 16. oktober 1911 ble sognenavnet Hustad endret til Sandvollan. Ved kgl. res. av 22. mai 1970 ble Mosvik sogn overført fra Ytterøy til Inderøy prestegjeld.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]