Immanuel Ottesen (født 7. juni1874 i Skjåk, død 8. desember1955)[1] var en norsk tannlege som ble professor i faget, ledet tre tannlegeforeninger og fikk flere internasjonale ordener.
Han var sønn av Otto Ottesen (1830–1916) og Anne Cathrine Magelssen (1832–1924). Faren var nemlig sogneprest i Skjåk fra 1863 til 1877, og forøvrig bror til teologen Jacob Aall Ottesen (1825–1904) som slo seg opp som predikant blant norskamerikanerne i USA.[2] Immanuel var blant de aller yngste. Blant søsknene ble Otto Christian Ottesen (1864–1934) tannlege, Alfred Ottesen (1871–1946) ble tannlege,[3] Hjalmar Ottesen (1869–1932) ble en anerkjent distriktslege,[4] mens Jacob Aall Ottesen (1867) ble sogneprest i Trondheim.[5]
Selv tok Immanuel først en utdanning som styrmann og skipper, før han i 1899 fikk sin eksamen innen tannlegefaget. Han giftet seg i 1903 med Susanne Nannestad Lund (1879) fra Trondheim.[6] Fra 1903 til 1906 var han redaktør i Den norske tannlegeforenings tidende og fra 1907 til 1909 var han president i Den norske tannlegeforening. Mellom 1908 og 1912 ledet han den nordiske tannlegeforeningen, mens han fra 1915 til 1917 ledet Nordisk odontologisk forening. Utover å ha hatt egen praksis, var han fra 1909 avdelingsbestyrer ved Statens Tannlegeinstitutt. Fra 1928 til 1944 var han professor ved Norges Tannlegehøyskole, de første fem årene også rektor.
.jpg)
