Imatinib
| Imatinib | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| 4-[(4-methylpiperazin-1-yl)methyl]-N-[4-methyl-3-[(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-yl)amino]phenyl]benzamide | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| ATC-nummer | L01 | ||
| PubChem | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₂₉H₃₁N₇O | ||
| Molmasse | 493,259 g/mol | ||
| SMILES | CC1=C(C=C(C=C1)NC(=O)C2=CC=C(C=C2)CN3CCN(CC3)C)NC4=NC=CC(=N4)C5=CN=CC=C5 | ||
| Farmakokinetiske data | |||
| Biotilgjengelighet | 98% | ||
| Proteinbinding | 95% | ||
| Metabolisme | Hepatisk (hovedsakelig CYP3A4) | ||
| Halveringstid | 18 timer (imatinib) 40 timer (aktiv metabolisk) | ||
| Utskilling | Avføring (68%) og renalt (13%) | ||
| Lisens | EU EMEA:, US FDA: | ||
| Svanger.kat. | D(AU) D(USA) | ||
| Lovlig status | POM (UK) ℞-only (USA) | ||
Imatinib (INN) som markedsføres av Novartis med handelsnavnet Gleevec (Canada, Sør-Afrika og USA) eller Glivec (Australia, Europa og Sør-Amerika) og noen ganger med utprøvingsnavnet STI-571, er en tyrosin kinase hemmer som brukes i behandling av flere kreftformer, spesielt Philadelphiakromosom-positivt (Ph+) kronisk myelogen leukemi (KML)[1] og gastrointestinalkreft (GIST), samt andre krefttyper.
Virkningsmekanisme
For at en celle skal overleve trenger den signaler via proteiner (signalkaskade) slik at den kan holde seg i live. Noen proteiner i denne kaskaden bruker en fosfatgruppe som «på»-bryteren. Denne fosfatgruppen lages ved fosforylering av et tyrosin kinase enzym. Hos friske celler slås disse tyrosin kinase enzymene av og på etter behov. Men i Ph-positive KML celler står et tyrosin kinase enzym, BCR-Abl fast i «på»-posisjonen og fortsetter å lage fosfatgrupper. Imatinib blokkerer dette BCR-Abl enzymet og hindrer det i å lage nye fosfatgrupper. Resultatet blir at disse cellene slutter å vokse og de dør i en celledød-prosess (apoptose).[2] Siden BCR-Abl tyrosin kinase enzymet bare finnes i kreftceller og ikke i friske celler, virker imatinib som målrettet terapi—kun kreftceller drepes med legemidlets virkning.[3] I denne forbindelse var imatinib ett av de første midlene som kunne vise til potensialet for målrettede handlinger i kreft-terapien, og det er ofte sitert som et paradigme for forskning i kreftbehandling.[4]
Økt median overlevelse
Utviklingen av Gleevec og andre relaterte legemidler som har lignende virkningsmekanisme har ført til en fem års overlevelsesrate for personer med kronisk myelogen leukemi (KML) som er nesten doblet fra 31% i 1993 (før Gleevec ble godkjent av FDA i 2001) til 59% for de som ble diagnistisert mellom 2003 og 2009.[5] Sammenlignet med eldre legemidler har imatinib en relativ godartet bivirkningsprofil,slik at mange pasienter kan leve et tilnærmet normalt liv.[6] Median overlevelse for imatinib-behandlet personer med gastrointestinale stromale tumorer er nesten 5 år, sammenlignet med 9 til 20 måneder i tiden man ikke hadde imatinib til rådighet.[7]
Referanser
- ^ Novartis Pharma AG. Gleevec® (imatinib mesylate) tablets prescribing information. East Hanover, NJ; 2006 Sep. Anon. Drugs of choice for cancer. Treat Guidel Med Lett. 2003; 1:41–52
- ^ Goldman JM, Melo JV (oktober 2003). «Chronic myeloid leukemia – advances in biology and new approaches to treatment». N. Engl. J. Med.. 349 (15): 1451–64. PMID 14534339. doi:10.1056/NEJMra020777.
- ^ Fausel, C. Targeted chronic myeloid leukemia therapy: Seeking a cure. Am J Health Syst Pharm 64, S9-15 (2007)
- ^ Stegmeier F, Warmuth M, Sellers WR, Dorsch M (mai 2010). «Targeted cancer therapies in the twenty-first century: lessons from imatinib». Clin. Pharmacol. Ther.. 87 (5): 543–52. PMID 20237469. doi:10.1038/clpt.2009.297.
- ^ «Leukemia - Chronic Myeloid - CML: Statistics | Cancer.Net».
- ^ «leukaemialymphomaresearch.org.uk» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. mars 2014.
- ^ De Giorgi U, Verweij J (mars 2005). «Imatinib and gastrointestinal stromal tumors: Where do we go from here?». Mol. Cancer Ther.. 4 (3): 495–501. PMID 15767559. doi:10.1158/1535-7163.MCT-04-0302.
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |
Content Disclaimer
Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.
- The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
- There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
- It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
- Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
- Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.