ISO 3103 er en standard utgitt av International Organization for Standardization (ISO), og spesifiserer en standardisert metode for å lage te. Den ble originalt introdusert i 1980 som «BS 6008:1980» av den britiske institusjonen for standarder.[1] Den ble opprettet hos ISO av ISOs tekniske komité 34 (komitéen for matprodukter) og underkomité 8 (underkomitéen for te). Arbeidet for standarden fikk den parodiske Ig Nobelprisen i litteratur i 1999.[2][3]
Generell metode
Den generelle metoden er som følger:
Metoden består av å trekke ut oppløselige stoffer i tørkede teblader, og oppbevare dem i en porselen- eller glasert keramikk-tekanne sammen med ferskt kokende vann, helle væsken inn i en hvit porselen- eller glasert keramikk-kopp, og observere egenskapene til de ferdige tebladene ved hjelp av sansesystemet, eller væsken med eller uten melk, eller begge.
Standarden er ikke ment for å definere den riktige måten å lage te, men heller for hvordan man skal dokumentere prosedyren slik at sammenligninger mellom forskjellige typer te kan bli gjort. Et eksempel på en slik test er en smakstest for å finne ut av hvilke blandinger av te man skal samle sammen til et varemerke.
Detaljer
Standarden anbefaler å bruke vann så likt det lokale drikkevannet som mulig.
For å få konsekvente resultater, er følgende anbefalinger gitt i standarden:
Tekannen skal være av hvit porselen eller glasert keramikk og ha en delvis taggete kant. Den skal ha et lokk som passer løst i tekannen.
Hvis en større tekanne blir brukt, skal den kunne holde max 310 ml (±8 ml) og veie 200 g (±10 g).
Hvis en mindre tekanne blir brukt, skal den holde max 150 ml (±4 ml) og veie 118 g (±10 g).
2 gram te per 100 ml kokende vann skal bli plassert i tekannen.
Nykokt vann blir helt i tekannen 4–6 mm fra kanten. La vannet få 20 sekunder til å kjøle seg ned.
Vannet skal ligne drikkevannet hvor teen skal drikkes.
La teen oppløses i vannet i seks minutter.
Den nylagde teen blir så helt oppi en kopp av hvit porselen eller glasert keramikk.
Hvis en større kopp blir brukt, skal den holde 380 ml and og veie 200 g (±20 g)
Hvis en mindre kopp blir brukt, skal den holde 200 ml og veie 105 g (±20 g)
Hvis testen inkluderer melk, så skal den helles i koppen før teen.
Hvis melk blir helt i koppen etter teen, så smaker den best når væsken har en temperatur på mellom 65 og 80 °C.
5 ml melk skal bli brukt for den større koppen, og 2,5 ml melk for den mindre koppen.
Kontrovers
Standarden har blitt kritisert for å ikke nevne en prosedyre for å varme opp tekannen på forhånd.[4]
