Høykommissæren i Fransk Polynesia

Høykommissariatets kontor i Papeete på Tahiti

Høykommissæren i Fransk Polynesia (fransk: Haut-commissaire de la République en Polynésie française) er den franske stats representant i det selsvtyrte oversjøiske samfunnet Fransk Polynesia. Høykommissariatet har kontor i Papeete.

Bakgrunn

I 1977 ble forvaltningen av Fransk Polynesia gjort om og det ble innført begrenset selvstyre. Guvernørembetet ble omgjort til et embete med tittelen høykommissær. Høykommissæren sto imidlertid fortsatt i spissen for den utøvende makt og var mektigere enn regjeringsrådet med visepresidenten i spissen.[1] Ved selvstyreordningen av 1984 ble dette endret og Fransk Polynesias president overtok som leder for den utøvende makt.[2] Lokalt kalles høykommissæren haussaire.[3]

Myndighet og virkefelt

I henhold til paragraf 3 i selvstyreloven av 2004 er høykommissæren statens representant og har ansvar for å ivareta nasjonale interesser, for å påse at lover og internasjonale forpliktelser overholdes, og for opprettholdelse av offentlig orden og administrativ kontroll.[4] Høykommissæren representerer riksmyndighetene og ivaretar forbindelsene mellom Paris og Fransk Polynesia.[3]

Høykommissæren kan sammenkalle Fransk Polynesias forsamling til ekstraordinær sesjon.[5] Høykommissæren kan oversende lover vedtatt av Fransk Polynesias forsamling til Conseil d'Etat, den høyeste domstolen for administrative saker i Frankrike.[6][7]

Kommunene er underlagt høykommissæren.[8] Staten opererer med fem administrative inndelinger: îles du Vent, îles Sous-le-Vent, Tuamotu- og Gambierøyene, Marquesasøyene og Australøyene. Det er oppnevnt visekommissærer for de administrative inndelingene.[9]

Den franske forvaltningsombudsmannen (Défenseur des droits) har to delegater i Fransk Polynesia, hvorav den ene ivaretar barns rettigheter. De to er tilknyttet høykommissariatet.[10]

Høykommissariatet har 140 medarbeidere (2013). I 2010 ble en ny kontorbygning for høykommissariatet påbegynt i Avenue Pouvana'a a O'opa i Papeete. Her er medarbeidere som før var spred på sju forskjellige steder samlet.[11]

Clipperton

Etter vedtak fra 2008 har høykommissæren fått delegert ansvar for administrasjon av Clipperton.[12] Øya er direkte underlagt den franske regjeringen, med ministeren for oversjøiske saker som ansvarlig statsråd.[13] Clipperton er ikke en del av Fransk Polynesia.[14]

Oversikt over høykommissærer

Siden 1977 har disse vært høykommissærer i Fransk Polynesia (utnevnelsesdato i parentes):[15]

Referanser

  1. ^ Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 139–140.
  2. ^ Henningham, s. 150.
  3. ^ a b Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013[død lenke], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française, s. 76.
  4. ^ Loi organique n° 2004-192 du 27 février 2004 portant statut d'autonomie de la Polynésie françaisee, Legifrance.
  5. ^ The Assembly of French Polynesia Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
  6. ^ Ziller, Jacques: «French Overseas: New Caledonia and French Polynesia in the Framework of Asymmetrical Federalism and Shared Sovereignty», i Jorge Costa Oliveira og Paulo Cardinal (red.): One Country, Two Systems, Three Legal Orders - Perspectives of Evolution, Berlin/Heidelberg: Springer-Verlag, 2009, s. 452.
  7. ^ The normative power of the Assembly of French Polynesia Arkivert 8. oktober 2014 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
  8. ^ Guide d'accueil … 2013[død lenke], s. 86.
  9. ^ «Les Hauts-Commissariats de la République», Ministère des Outre-Mer
  10. ^ Guide d'accueil … 2013[død lenke], s. 103.
  11. ^ Guide d'accueil … 2013[død lenke], s. 81.
  12. ^ Arrêté du 3 février 2008 portant délégation de l'administration de l'île de Clipperton au haut-commissaire de la République en Polynésie française, Legifrance.
  13. ^ Loi n° 55-1052 du 6 août 1955 - Article 9, Legifrance.
  14. ^ Aldrich, Robert og John Connell: The Last Colonies, Melbourne: Cambridge University Press, 1998, s. 259.
  15. ^ «Liste des Hauts-Commissaires de la République en Polynésie française» Arkivert 31. oktober 2013 hos Wayback Machine., Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.
  16. ^ «Décret du 10 juillet 2019 portant nomination du haut-commissaire de la République en Polynésie française - M. SORAIN (Dominique)». Journal Officiel de Polynésie française. 11. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  17. ^ «Décret du 6 mai 2016 portant nomination du haut-commissaire de la République en Polynésie française - M. BIDAL (René)». Journal Officiel de Polynésie française. Legifrance. 7. mai 2016. Besøkt 17. juni 2016. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata