Høyere allmennskoler er en betegnelse på skoler som bestod av både middelskole (realskole fra 1935) og gymnas. Høyere allmennskoler ble opprettet som følge av lov i 1869, men bygger på eldre tradisjoner. De var for det meste kommunale, men kunne også være statlige. I 1964 skilte realskolen og gymnaset lag. Realskolen ble til ungdomsskolen, som en del av den niårige grunnskolen. Gymnasene fortsatte som selvstendige skoler drevet av fylkeskommunene. I 1974 ble gymnasene underlagt Lov om videregående opplæring, sammen med de øvrige videregående skoler.

Den høyere skolen har lange tradisjoner i Norge. De eldste er katedralskolene i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Hamar og Trondheim, som kan føre sin historie tilbake til middelalderen. På 1600-tallet kom også katedralskolen i Kristiansand. Skolene fikk etter hvert betegnelsen lærde skoler eller latinskoler.

Katedralskolene var etablert ved domkirkene, opprinnelig med tanke på å utdanne prester. Fra 1629 krevdes det teologisk embetseksamen fra universitetet for å bli ordinert som prest. De som skulle studere på universitetet måtte fra midten av 1600-tallet ha bestått examen artium. De lærde skolene ble regulert ved forordninger i 1739^[1] og 1775^[2]. Mot slutten av århundret begynner en gradvis endring av den lærde skolen fra en geistlig latinskole mot en mer verdslig/borgerlig universitetsforberedende skole.

De høyere skolene på 1800-tallet ble regulert av Forordning Angaaende de Lærde Skoler i Danmark og Norge av 7. mai 1809. Forordningen opererte med to typer skoler; fullstendig lærde skoler eller middelskoler. En fullstendig lærd skole var den tradisjonelle latinskolen som hadde til målsetning å forberede til universitetsstudier. En middelskole var en redusert lærd skole, dvs. den manglet latinskolens øverste klassetrinn. Ved inntak måtte elevene være fylt 10 år. Et nytt element med 1809-forordningen var at fagkretsen nå ble utvidet til også å gjelde realfag og moderne språk, i tillegg til klassiske språk og litteratur. I 1814 var det 13 latinskoler i Norge, men kun fire som oppfylte 1809-forordningens krav til fullstendig lærde skoler; Christiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand. Etter 1814 kom det kongelige resolusjoner om offentlige (dvs. statlige) lærde skoler og middelskoler i flere norske byer. Også private skoler ble opprettet, bl.a. i Christiania (Overlærer Møllers Institut i 1822 og Hartvig Nissens latin- og realskole i 1843).

I 1869 vedtok Stortinget en ny lov for de høyere skolene, Lov om Offentlige skoler for den høiere Almenndannelse av 17. juni 1869. Loven innførte en oppdeling i middelskole og gymnas. Middelskolen avløste på mange måter de tidligere borgerskolene og borgerlige realskolene.

Middelskolen skulle etter loven være 6-årig (10-16 år), og forutsatte 3 år i allmueskolen først. Dette ble kun i liten grad gjennomført, og de fleste middelskolene hadde egne forskoler, eller bygde på private forskoler. Med 1869-loven fikk også kommunale middelskoler rett til å avholde eksamen. Flere bykommuner, der dette ikke allerede var gjort, etablerte nå middelskoler.

Gymnaset var 3-årig og bygde på bestått middelskoleeksamen. Gymnaset ble nå linjedelt, med latin- og reallinje. Reallinjen la vekt på moderne språk, framfor de klassiske. Examen artium ble fra 1883 avgangseksamen for gymnasene. Før dette hadde det vært opptaksprøve for universitetene.

I 1896 kom en ny lov for de høyere skolene, Lov om høiere Almenskoler av 27. juli 1896. Loven reformerte innholdet i den høyere skolen, ved at latinen ikke lenger hadde en så dominerende plass. Loven la også et viktig grunnlag for utviklingen mot en enhetsskole, der man trinnvis kunne avansere fra folkeskolen, gjennom middelskolen til gymnas og ev. universitet.

Middelskolen ble nå 4-årig og bygde normalt på femte folkeskoleklasse, alternativt treårig middelskole etter 7. år i folkeskolen. Gymnaset var fortsatt 3-årig, med reallinje, språklig-historisk linje eller språklig-historisk linje med latin. De høyere allmennskolene kunne etter loven være ”offentlige” (dvs. statlige), kommunale eller private.

Etter at Stortinget i 1920 vedtok at det bare skulle gis statstilskudd til kommunale middelskoler som bygde på avsluttet folkeskole, ble de fleste middelskoler organisert som 3-årige kurs, eller i en del tilfeller 2-årige. Gymnaset var 3-årig.

Fra 1914 fikk man også 4-årige landsgymnas. Landsgymnasene ble opprettet for å kunne gi bygdeungdommen en mulighet til å ta examen artium. Tidligere var elevene henvist til å ta middelskole og gymnas i byene, noe kun få gjorde. Ved lov av 26. juni 1914 ble 1896-loven tilpasset landsgymnas. I 1915 vedtok Stortinget at det skulle settes i gang landsgymnas på Voss, med oppstart høsten 1916. I perioden fram til 1940 ble det etablert landsgymnas flere steder i landet.

Landsgymnasene var 4-årige og bygde direkte på landsfolkeskolen og 6 måneders fortsettelsesskole, uten å gå veien om middelskole. Skolene ble delvis opprettet av staten, men også av kommuner og private aktører. Etter andre verdenskrig ble alle overtatt av staten. Med utbyggingen av ungdomsskolen fra slutten av 1950-årene, falt grunnlaget for den 4-årige ordningen bort. By- og landsgymnas ble mer like, og landsgymnasene ble formelt avviklet i 1964.

I 1935 ble loven om høyere allmennskoler igjen revidert. Betegnelsen middelskole gikk nå ut av bruk og ble erstattet med realskoler. Loven la opp til et større skille mellom realskole og gymnas. Realskolen var fortsatt 3-årig eller 2-årig, mens det vanlige gymnaset i byene ble 5-årig. I praksis var det slik at kursene for de to første klassene i realskolen og gymnaset var identiske. Etter 2. klasse skilte elevene som skulle ta realskoleeksamen og de som skulle gå gymnaset, lag. Det 4-årige landsgymnaset ble opprettholdt.

I 1939 ble det lagt fram en landsplan for utbygging av realskoler og gymnas på bygdene ^[3]. Etter krigen ble arbeidet med å gjennomføre planen satt i gang. Landsgymnasene, som ikke allerede var statlige, ble nå overtatt av staten som offentlige landsgymnas. Samtidig ble det startet en rekke nye gymnas. Samordningsnemnda av 1947 vurderte videre utbygging av bygdegymnas og reiste prinsippspørsmålet om gymnasenes framtidige forvaltningstilknytning.^[4]

I 1959 ble Samlegymnaskomitéen nedsatt for å drøfte og utrede en videreutbygging av de høyere skolene. Gymnaskapasiteten var for dårlig, særlig på bygdene. Store årskull etter krigen, og innføring av 9-årig grunnskole var faktorer som bidro til større søkning til gymnasene. Komiteen fikk også i sitt mandat i oppdrag å drøfte spørsmålet om interkommunal og/eller fylkeskommunal drift. Komiteen innstilte på at samtlige gymnas burde drives av fylkeskommunene, forutsatt at byene ble innlemmet i fylkeskommunen ^[5].

I 1964 ble loven om høyere allmennskoler revidert ved Lov om realskoler og gymnas av 12. juni 1964. Betegnelsen høyere allmennskole gikk nå ut av bruk. Loven er i første rekke å se på som en justering av den tidligere loven. Dette var nødvendig på grunn av den nye loven om folkeskolen som kom i 1959, og som ga mulighet til å innføre 9-årig enhetsskole, noe flere kommuner gjorde. I tillegg hadde fylkeskommunene overtatt de fleste videregående skolene i 1964.

Gymnaset skulle etter 1964- loven normalt være 3-årig, og bygge enten på 9-årig enhetsskole, 2. klasse i 3-årig realskole eller på fullført realskoleeksamen.

1960-tallet var preget av utredningsarbeide for hele den videregående skolesektoren. For gymnasenes del ble det nedsatt et eget utvalg i 1962, Gymnasutvalget, som skulle vurdere innholdet i og den indre oppbyggingen av gymnaset.^[6] Utvalget foreslo at det daværende linjedelte gymnaset skulle erstattes med et gymnas med en kjerne av obligatoriske fag og valgfrie fag.

Skolekomiteen (Steen-utvalget) av 1965 behandlet også gymnasene i forbindelse med sin samlede vurdering av de videregående skolene.^[7] I 1974 kom Lov om videregående opplæring som samlet alle videregående skoler inn under en felles lov. I 1998 ble de videregående skolene og grunnskolen underlagt samme lov, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven).

Det øverste organ ved de høyere allmennskolene var fra 1739 forstanderskapet, bestående av magistraten, prosten og sognepresten ^[8]. Fra 1775 ble prosten erstattet av skolens rektor ^[9]. I loven om høyere allmennskoler i 1869 ble det bestemt at forstanderskapet skulle bestå av et medlem fra magistraten (på landet fogden), skolens rektor og tre representanter oppnevnt av kommunestyret (§ 51). Forstanderskapet valgte selv sin formann. Fra 1896 ble, for de statlige allmennskolenes del, magistrat/fogd erstattet med et medlem oppnevnt av departementet (§ 52). Når det gjaldt de kommunale skolene, skulle bestemmelsene om forstanderskap fattes av kommunestyret med departementets godkjennelse (§ 69).

Ved Lov om høiere almenskoler i 1935 ble også lærerpersonalet representert i forstanderskapet ved de statlige skolene. For de kommunale skolene var vedkommende kommunes skolestyre forstanderskap (§ 39). Forstanderskapet hadde til oppgave å overvåke alt som vedrørte skolen. Dette gjaldt undervisning, økonomi, skolens bygninger og inventar. Det skulle også uttale seg om valg av fag og ansettelser. Fra 1935 skulle forstanderskapet også være bindeleddet mellom skole og hjem (§ 40).

Med Lov om realskoler og gymnas i 1964 ble forstanderskapet erstattet av et styre. Styret for de kommunale skolene var kommunens skolestyre, for fylkeskommunale skoler fylkesskolestyret og for interkommunale skoler ble styret fastsatt av fylkesskolestyret. For landsdelsskoler, statlige skoler og skoler drevet av flere fylker i fellesskap skulle departementet bestemme styrets sammensetning (§ 30). Ved Lov om videregående opplæring i 1974 ble bestemmelsene gjentatt.

I henhold til Lov om realskoler og gymnas av 1964 kunne rektorene ved gymnasene i fylket danne et rektorkollegium til behandling av saker som var felles for området (§ 27).

Et nytt organ som ble etablert ved Lov om videregående utdanning i 1974, var skoleutvalg (§ 27). Det skulle etableres skoleutvalg ved hver skole, bestående av 7 medlemmer; 2 fra fylkesskolestyret, 2 fra lærerrådet, 2 fra elevrådet og 1 representant fra det øvrige personalet.

I 1977 kom det nærmere forskrifter om utvalgets funksjon ^[10]. Det fikk viktige oppgaver innen reglementsutforming, ordningen av undervisning, undervisningstida, forslag til budsjett, valg av lærerbøker og i ansettelsessaker. Bestemmelsene om skoleutvalg ble opprettholdt ved opplæringsloven av 1998 (§ 11-5).

De høyere allmennskolene hadde bestemmelser om lærerråd, dvs. et råd for lærerne ved skolen, allerede i loven av 1869; ”Ved enhver Skole skal der være et Skoleraad bestaaende af Skolens Rector og de faste Lærere” (§ 44). Dette ble gjentatt i lovene av 1896 og 1935. I Lov om realskoler og gymnas av 1964 ble betegnelsen skoleråd endret til lærerråd (§ 28). Det ble samtidig også anledning til å danne klasseråd, bestående av alle som underviser i samme klasse (§ 28).

Ved Lov om videregående opplæring av 1974 ble det fastslått at alle videregående skoler skulle ha et lærerråd, bestående av rektor og alle lærere med minst halv stilling (§ 29). Loven fastsatte også at det ved hver skole skulle opprette et råd for andre ansatte enn undervisningspersonalet. Rådet skulle være for tjenestemenn som var ansatt for minst ett år og som ikke var medlem av lærerrådet (§ 30).

Når det gjaldt elevmedvirkning i skolen, fikk gymnasene bestemmelser om elevråd ved skolene i 1964 (Lov om realskoler og gymnas, § 29). Dette ble ytterligere befestet og bygget ut ved Lov om videregående opplæring i 1974. Hver videregående skole skulle da etablere et elevråd, med minst ett medlem pr. tjuende elev (§ 11-6). Det skulle også holdes allmøte dersom elevrådet eller en femtedel av elevene ønsket det. I opplæringsloven av 1998 ble bestemmelsene om elevråd opprettholdt (§ 11-6).

Arkivene etter de høyere allmennskolene er ofte rikholdige og inneholder dokumentasjon knyttet til elevene, personalet og skolens øvrige drift. Arkivmaterialet består blant annet av møtebøker etter skolenes ulike organer (forstanderskap, skoleutvalg, lærerråd osv.), saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, inventarprotokoller og ulike typer regnskapsserier. Arkivene inneholder elevdokumentasjon av forskjellig slag; eksamensprotokoller og andre typer karakterprotokoller, klasselister, dagbøker og andre typer elevregistre. Dokumentasjon om lærere og øvrig personale vil finnes i personalmapper og andre registre. Arkivene etter skolene inneholder også ofte fotografier, både klassebilder, portretter og foto fra undervisningen. Skolene har også ofte samlet avisutklipp fra skolens virke. Det har også som regel vært elevforeninger og gymnassamfunn ved de høyere allmennskolene, og disse har skapt egne arkiver (privatarkiver), med møtebøker og som regel håndskrevne elevaviser.

Arkivene etter de høyere allmennskolene er ofte avlevert til fylkesarkiv, som en del av arkivene etter dagens videregående skoler. Arkivene kan også være avlevert til interkommunalt arkiv eller byarkiv. Arkivene kan også fortsatt være oppbevart på den enkelte skole. Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.

• Videregående opplæring
• Fylkeskommune
• Fylkesskolestyre

• Skolekomiteen av 1965 (Steen-utvalget): Oppnevnt ved kgl. Resolusjoner av 20. august og 3. desember 1965. Utvalget avga tre innstillinger 1967-1970. Innstilling om det videregående skoleverket I-III, 1967-70.
• Utvalet til å vurdere reform av fagleg innhald og indre oppbygging i gymnaset (Gymnasutvalget eller Gjelsvik-utvalget) av 1962 med innstilling i 1967.
• St. melding nr. 40 1939: Den nye ordning av de høgre almennskoler
• Ot.prp. nr. 1 1963-1964: Lov om realskoler og gymnas
• St. melding nr. 43 1961/1962: Om retningslinjer for gymnasutbygging
• Rundskriv 23.07.1962 fra KUD: Om utbygging og drift av gymnas og andre videregående skoler
• Forordn. Ang. de lærde skoler i Danmark og Norge, 7. november 1809
• Lov om offentlige Skoler for den høiere Almendannelse, 17.6.1869
• Lov om høiere Almenskoler, 27. juli 1896
• Lov om høiere almenskoler, 10. mai 1935
• Lov om realskoler og gymnas, 12. juni 1964
• Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974
• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) , 17. juli 1998

• Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene. Riksarkivarens skriftserie 19. Universitetsforlaget 2005.
• Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap – kommunene. Universitetsforlaget 1987
• Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.
• Tønnes Sirevåg: Utsyn over norsk høgre skole, Universitetsforlaget 1988.
• Reidar Myhre: Den norske skoles utvikling, Gyldendal 1992
• Nils Eckhoff: Einskapsskolens historie i Noreg, Det Norske Samlaget 2001
• K. Koppang, B. Brinck Lund, H. Mohr (red.): De høiere skolers historie. Filologenes og realistenes landsforening, Oslo 1931
• Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, 2007.