Husnes-saken var den siste av en rekke politiske skandaler som rammet regjeringen Gerhardsen i perioden 1963-1965. I forbindelse med byggingen av et aluminiumsverk ved Husnes i Hordaland, ble det inngått en rekke avtaler med utenlandske aktører imot Stortingets intensjoner.

Gerharsens regjering ble rammet av en rekke skandaler. Allerede i 1959 blir de utsatt for et daddelvedtak, men det er med Kings Bay-saken begynner snøballen virkelig å rulle og med korte mellomrom inntreffer Koksverk-saken og så Husnes-saken.^[1]

Da Sør-Norge Aluminium A/S skulle bygge et aluminiumsverk ved Husnes i Hordaland, ble det fremmet et forslag om kontrakt til levering av elektrisk kraft for anlegget, under forutsetning av at minst 50 % av aksjene skulle tilfalle norske interesser. Den Norske Creditbank var ansvarlig for finansieringen og skulle søke å oppnå en så stor norsk andel av finansieringen som mulig skulle være norsk, men det viste seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Flere av avtalene som ble inngått, bl.a. avtalen med sveitsiske ALAG innebar at intensjonene i denne avtalen ble utvannet. Stortinget anså informasjonen de hadde mottatt som såpass sviktende at det endte med det tredje daddelvedtaket mot regjeringen Gerhardsen.^[2]