Huset Nemanjić var en serbisk fyrstefamilie som utgikk av Huset Vukanović og kongedømmet Raška, men som skapte seg en egen dynastisk maktplattform som herskere av middelalderen Zeta – omtrent dagens Montenegro.
Grunnleggeren, kong Stefan I Nemanja Vukanović av Raška, brakte det serbiske kongedømmet til et midlertidig høydepunkt. Han grunnla ikke bare Huset Nemanjić, men ble også opphøyet til ortodoks helgen. Han var fra Ribnica (Podgorica), og tillot opprettelsen av et underlagt, men enhetlig fyrstedømme Zeta som omfattet omtrent samme territorium som dagens Montenegro. I 1219 ble Stefan Is sønn Đorđe Nemanjić utropt til konge av Duklja-Zeta. Siden Zeta-herskerne også språklig og kulturelt var serbere, kan vi nå snakke om et tvillingkongedømme med sterk serbisk kulturell identitet.[trenger referanse] I denne perioden skjedde det spesielt stor klosterbygging med kongelig støtte.
Dynastisk strid var derimot uløselig knyttet til høymiddelalderen, og under kong Stefan Uroš IV Dušan av Raška ble oppløsningstendensene i den serbiske staten så åpenbare, at Zeta etterhvert gled ut av nemanjićenes grep. Da Stefan Uroš IV Dušan døde i 1355 overtok en lokal, «montenegrinsk» høvdingefamilie – Huset Balšić – året etter å tilkjempe seg makten i Zeta under sin første konge Balša I.
Litteratur
Stanislaus Hafner (utg.): Stefan Nemanja nach den Viten des hl. Sava und Stefans des Erstgekrönten. (= Serbisches Mittelalter - Altserbische Herrscherbiographien I ; = Slavische Geschichtsschreiber. 2). Styria, Graz 1962, Mal:DNB.
Stanislaus Hafner (utg.): Danilo II. und sein Schüler: Die Königsbiographien. (= Serbisches Mittelalter - Altserbische Herrscherbiographien II ; = Slavische Geschichtsschreiber. 9). Styria, Graz 1976, ISBN 3-222-10553-7.
Allmen fremstilling
Robert Weege: Die Nemanjiden. Beginn, Grösse und Ende eines Staates. Velhagen & Klasing 1939 (2 Bde.)
Georg Ostrogorsky 1952: Geschichte des Byzantinischen Staates.
Enkeltstudium
Eva Haustein: Der Nemanjidenstammbaum. Studien zur mittelalterlichen serbischen Herrscherikonographie. Dissertasjon. Universität Bonn, 1984.
