Bygningen ble satt opp våren 1944, i et skogsområde en knapp kilometer fra Grønlia gård på Gåsbakken. Tømmer fra et gammelt grisehus på gården ble benyttet som bygningsmateriale. Det var Johan Opland og sønnen Paul i Grønlia som stod for byggingen. De var begge involvert i motstandsarbeidet under krigen. Johan ble arrestert i februar 1945 sammen med en annen hølonding, Ingvald Haugen. Begge ble sendt til Kristiansten festning og fikk der et noe brutalt møte med Rinnan. De ble deretter sendt til Falstad, men satt fri, da den tyske okkupasjonen endte den 8. mai.[1]
Hotell Norge ble gjenoppdaget på starten av 1980-tallet, men var da i en så dårlig forfatning at det ble besluttet å rive restene og gjenreise den med trykkimpregnert materiale. Dette ble gjort på forsommeren 1985, med god hjelp fra ungdomsskoleelever fra Hoeggen ungdomsskole i Trondheim.[2]
Et lokalt stabbur ble senere brukt som et slags museum for å ta vare på arven fra sabotørene.
Sabotørmuseet
I 2003 ble Sabotørmuseet etablert på Grønlia gård.[3] Det er innredet i et gammelt stabbur på gården og ligger en knapp kilometer fra Hotell Norge. Her er det utstilt autentiske våpen, klær, uniformer og annet utstyr som ble brukt av sabotørene i krigsårene.[1] Det er det såkalte Sabotørlaget som stod for etableringen av museet.[3]
Grønlia gård ligger på Gåsbakken, lengst sør i gamle Hølonda kommune, og grenser sørvest til Orkland kommune.[4]
Historisk bakgrunn
Byggingen av Hotell Norge hadde sin bakgrunn i Kobber- og svovelkisproduksjonen på Løkken Verk. Disse stoffene var svært viktig for tyskerne. Blant annet så stod gruvene på Løkken for 1/4 av all svovelkis-leveransen til Nazi-Tysklands våpenproduksjon under 2. verdenskrig.[5]De allierte syslet derfor med planer om å bombe Løkken Verk, men denne ideen ble forlatt og i stedet ble det bestemt at man skulle gjennomføre sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen, hvor denne frakten foregikk. Disse aksjonene ble gjennomførte av norske menn fra Kompani Linge (med røtter i Orkladalføret). Fra 1944 fungerte Hotell Norge som hovedkvarter for disse sabotørene.
Fornyet interesse
Hoveddrivkraften bak den fornyede interessen og «gjenoppdagelsen» av Hotell Norge, ble i hovedsak drevet frem av tidligere lærer Egil Sallaup på 1980-tallet. Sallaup ble ansatt som lærer ved Eid skole i 1971 og viste tidlig en spesiell interesse for lokal okkupasjonshistorie. I 1980, i forbindelse med en av hans historietimer om Andre verdenskrig, etterlyste noen av elevene på ungdomstrinnet informasjon om hva som skjedde på Hølonda i krigsårene. Kunnskapen om dette var forholdsvis begrenset på den tiden og dette førte til at han gav seg i kast med oppgaven om å samle inn informasjon om temaet. På Hjemmefrontmuseet i Oslo kom han over ei bok om sabotasjeaksjonene på Thamhavnbanen som inneholdt informasjon om Hotell Norge.[6]
Utover 1980-tallet intervjuet Sallaup mange lokale personer som på en eller annen måte hadde vært involvert i motstandskampen, og i 1987 utgav han bok om okkupasjonstiden på Hølonda.[6] Han har over flere tiår holdt foredrag om emnet.[7]