Hot cross bun er en søt hvetebolle laget med krydder som kanel, kardemomme, muskat, ingefær og allehånde. Bollen inneholder typisk rosiner eller korinter og ofte også tørkede fruktbiter, som apsikat. Korset kan lages av lys deig eller glasur. I eldre oppskrifter blir korset ganske enkelt skåret ut i deigen.[1]
I England kan skikken med å spise krydret bakverk med et kors på føres tilbake til 1300-tallet. Det er dokumentert at en munk ved St Albans Abbey i London, Thomas Rocliffe, fikk bakt «små, søte, krydrede kaker merket med et kors» som ble delt ut ved kirkedøren på langfredag i 1361.[2] Bollene som blir solgt ved St Albans i dag blir kalt Alban buns og er bakt etter en hemmelig oppskrift.[3]
I tudortida ble brød og boller med krydder og frukt svært populære. Under Elizabeth I ble det lagt ned forbud for bakere mot å selge krydrede boller, brød, kaker eller kjeks bortsett fra til begravelser, jul eller langfredag. Et lignende forbod under Jakob I viste seg å være fånyttes. I den georgianske tiden ble Chelsea Bun House et populært utsalgssted for boller, og ble blant annet besøkt av de kongelige. Chelsea Bun House solgte blant annet hot cross buns, særlig på langfredagen, da store folkemengder samlet seg rundt huset og kjøpte boller fra vinduene. Den siste gangen stedet hadde langfredagsutsalg, i 1839, ble det solgt oppimot en kvart million boller.[4]
Den første kjente gangen begrepet hot cross buns er brukt, er i Poor Robin's Almanack fra 1733: Good Friday comes this month, the old woman runs, with one or two a penny hot cross buns.[5]
En annen variant av dette verset, opprinnelig brukt av gateselgere, er i dag et kjent barnerim, «Hot Cross Buns». Bakverket ble også omtalt som cross bun, uten hot, men siden bollene gjerne ble solgt varme ble dette en fast del av navnet i løpet av 1800-tallet.
Hot cross buns er blitt populære i store deler av den engelsktalende verden, og blir ikke bare spist rundt påske. Noen steder blir de spist året rundt.[6] I Australia og New Zealand kan de være til salgs fra jul[7] eller første nyttårsdag av.[8]
Tro og betydning
Bollen blir tillagt ulike former for symbolikk. Korset på toppen blir ikke uventet sammenlignet med det kristne korset.
Krydderne kan sammenlignes med krydderne som ble brukt til å svøpe Jesus da han ble gravlagt. Den søte frukten kan symbolisere slutten på fastetiden, der man tradisjonelt har spist enkel mat.[9][10]
I engelsk folketro er det knyttet mange tradisjoner til hot cross buns. Blant annet skal en slik bolle som er bakt på langfredag ikke bli dårlig i hele det følgende året. En slik bolle skulle også kunne hjelpe de syke.[11] En langfredagsbolle hengt opp i et kjøkken skulle verne mot brann og gjøre slik at alle brød hevet seg. Tatt med på et skip skulle bollen hindre forlis.[11]
^Turner, Ina; Taylor, Ina (1999). Christianity. Nelson Thornes. s. 50. ISBN9780748740871. «To mark the end of the Lent fast Christians eat hot cross buns. These have a special meaning. The cross in the middle shows how Jesus died. Spices inside remind Christians of the spices put on the body of Jesus. Sweet fruits in the bun show that Christians no longer have to eat plain foods.»
^Fakes, Dennis R. (1994). Exploring Our Lutheran Liturgy. CSS Publishing. s. 33. ISBN9781556735967. «Since people often gave up meat during Lent, bread became one of the staples of Lent. Bakers even began making dough pretzels--a knotted length of dough that represented a Chrsitian praying, with arms crossed and hands placed on opposite shoulders. Hot cross buns are popular during Lent. The cross of course reminds the eater of Christ's cross.»
^ab«Hot Cross Buns». Practically Edible: The Web's Biggest Food Encyclopedia. Practically Edible. Arkivert fra originalen 3. april 2009. Besøkt 9. mars 2009.
.jpg)
