Den hører til de klassiske bondehageplantene og ble innført i Norge på 1800-tallet. Honningknoppurt er første gang nevnt i norsk hagebrukslitteratur i 1873, men til England kom den allerede i 1596. Artsepitetet montanus viser til den vokser vilt i fjellene i Mellom- og Sør-Europa.[1]
Planten er en takknemlig og villig prydplante som sprer seg med underjordiske tæger. Den er meget hardfør og kommer opprinnelig fra fjellområdene i Mellom-Europa. Arten er lite næringskrevende, og den blomstrer fra juli til august. Hvis planten skjæres ned etter første blomstring, kan den rekke å blomstre to ganger i løpet av en sommer.
Den blir opptil 80 cm høy og danner tuer med særegne blå kornblomst-liknende blomster. Blomstene har en deilig duft og honningknoppurt er en meget populær blomst blant humler, bier og sommerfugler. Den står ofte igjen på tuftene etter fraflyttede hus og var en populær prydplante i gamle dager.
Det finnes også en hvitblomstret kultivar av honningknoppurt, Centaurea montana 'Alba'.
Honningknoppurt er vanlig forvillet i hele Norge. Den koloniserer forlatte enger, vei- og jernbanekanter, og spesielt skogkanter. Arten kan etablere seg i mange skogtyper fra høgstaudebjørkeskog i nord til edelløvskog i sør. Den fortrenger i liten til moderat grad andre arter. I Fremmedartslista 2018 er honningknoppurt vurdert som høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2]
Artsdatabanken skiller honningknoppurt og noen nærstående arter ut i ei egen kornblomslekt Cyanus. Det vitenskapelige navnet blir da Cyanus montanus. Internasjonalt er det likevel vanligst å regne Cyanus som ei underslekt av knoppurtslektaCentaurea slik at det vitenskapelige navnet er Centaurea montana.
.JPG)
