Homerisk gresk

Relieff av Homer, Antoine-Denis Chaudet, 1806

Homerisk gresk er den form av det greske språk som ble benyttet av dikteren Homer i Iliaden og Odysseen. Det er en arkaisk versjon av jonisk gresk med en blanding av bestemte andre greske dialekter fra antikken, blant annet aiolisk gresk. Med den enestående posisjon som Homers tekster fikk i gresk åndsliv, fikk hans språk tilsvarende posisjon i diktningen. Homerisk gresk ble grunnlaget for senere episk gresk, som oftest i daktylisk heksameter, av poeter som eksempelvis Hesiod.

I motsetning til senere utgaver av språket, hadde ikke homerisk gresk tilgjengelig bestemt artikkel i de fleste omstendigheter.[1] Komposisjoner i episk gresk kan muligens dateres så sent som 200-tallet e.Kr., men dens tilbakegang var uunngåelig med framveksten av koiné gresk («fellesspråk»), som ble den dominerende utgaven av gresk i senantikken og under Det bysantinske rike, og siden ble grunnlaget for moderne gresk.[2]

Språkomfang

Homer benytter i Iliaden og Odysseen rundt 9 000 ord. Av disse er 1 382 egennavn. Av de 7 618 gjenværende ordene er 2 307 av dem bestående av hapax legomena,[3] det vil si ord som kun er kjent fra en eneste sted i en tekst hos en bestemt forfatter. Uttrykket hapax legomena (ἅπαξ λεγόμενον) betyr på klassisk gresk «/noe som/ kun sagt en gang».[4][5]

Eksempel

Iliaden, åpningslinjene 1–7

Μῆνιν ἄειδε, θεὰ, Πηληϊάδεω Ἀχιλῆος
οὐλομένην, ἣ μυρί’ Ἀχαιοῖς ἄλγε’ ἔθηκε,
πολλὰς δ’ ἰφθίμους ψυχὰς Ἄϊδι προῒαψεν
ἡρώων, αὐτοὺς δὲ ἑλώρια τεῦχε κύνεσσιν
οἰωνοῖσί τε πᾶσι• Διὸς δ’ ἐτελείετο βουλή•
ἐξ οὗ δὴ τὰ πρῶτα διαστήτην ἐρίσαντε
Ἀτρεΐδης τε ἄναξ ἀνδρῶν καὶ δῖος Ἀχιλλεύς.

Norsk utgave i P. Østbyes oversettelse 1920[6]

Syng, gudinne, om vreden som tok Peleiden Akillevs
svanger med død for akaiernes menn og med talløse sorger.
Mangen en heltesjel sendte den ned til Hades og gjorde
kroppen til føde for hunder og flokker med rovgriske fugler.
Således var det at Zevs, den allmektige vilje ble fullbrakt
straks fra den dag da striden brøt ut og tvedrakten skilte
hærkongen, Atrevs' mektige sønn, og den stolte Akillevs.

Referanser

  1. ^ Goodwin, William W. (1879): A Greek Grammar, St Martin's Press, s. 204
  2. ^ Horrocks, Geoffrey C. (2010): Greek: a history of the language and its speakers (2. utg.). London: Longman. ISBN 978-1-4051-3415-6. s. xiii.
  3. ^ The Iliad: A Commentary: Volume 5, Books 17-20, Geoffrey Stephen Kirk, Mark W. Edwards, Cambridge University Press, 1991, ISBN 978-0-521-31208-0. Side 53, fotnote 72
  4. ^ ἅπαξ i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project
  5. ^ «hapax legomenon». Oxford English Dictionary (3. utg.). Oxford University Press. September 2005.
  6. ^ Homer: Iliaden, oversatt av P. Østbye, 1. opplag 1920, Oslo 1980, s. 1

Litteratur

  • Pharr, Clyde ([1920] 1985): Homeric Greek: A Book for Beginners. University of Oklahoma Press, Norman. Første utgave 1920 er offentlig tilgjengelig, ny utgave 1959. Revidert utgave ved John Wright, 1985. ISBN 0-8061-1937-3.
  • Ahrens, H. L. (1852): Griechische Formenlehre, Göttingen
  • Hartel, Wilhelm (1874): Homerische Studien, I-VI., Wien
  • Thumb, Albert (1898): Zur Geschichte des griech. Digamma, Indogermanische Forschungen
  • Monro, D. B. (1891): A Grammar of the Homeric Dialect, Oxford
  • Schoder, Raymond V.; Horrigan, Vincent C. (2004): A Reading Course in Homeric Greek (PDF), bok 1, 3. utg. Focus Publishing
  • JACT (1978): Reading Greek, Cambridge

Eksterne lenker