Holmestrand videregående skole holder til «oppe på fjellet» ved Hvitstein stadion i Holmestrand kommune. Holmestrand videregående skole er en skole med et bredt tilbud og et godt oversiktelig innhold. Skolen har ca. 300 elever og ca. 65 ansatte. Holmestrand videregående skole er en liten skole i Vestfold fylkeskommune sin målestokk, med 5 programområder tilbyr skolen stor bredde i sitt tilbud.
Historie
Begynnelsen
I 1942 startet Holmestrands suverent største bedrift, Nordisk aluminiumindustri A/S en egen bedriftsskole. En innså nødvendigheten av å oppdatere det personalet som skulle arbeide for bedriften. 3 år senere, 24.september 1945 startet det første kullet på 13 elever under Holmestrand yrkesskole. Allerede året etter kunne man flytte inn i leide lokaler utenfor bedriftens område.
Teoriundervisningen foregikk som kveldskurs på Gausetangen skole som skulle vise seg å bli en viktig del av historien til Holmestrand yrkesskole og videregående skole. Med små midler ble det bygget opp en skole for byen og for nordfylket. Det var ikke mange klasser, men mekaniker-, husstellkurs- og aftenskole-klassene dekket et behov hos ungdommen. Kursene ble avsluttet uten en vanlig eksamen, bare en liten avsluttende prøve i hvert av fagene.
Sverre Halvorsen
Den første tida var lærerne Oscar Hagberg, Alf Enger Larsen, samt verkstedeier og tekniker Sverre Halvorsen. Av disse tre skulle særlig den siste sette et sterkt preg på den videre utviklingen av skolen. Skolen “var” Sverre Halvorsen, det sier både elever og lærere fra den gang. Han var med som bestyrer helt fra begynnelsen og frem til 1966.
De første lokalene
Etter oppstarten av bedriftsskolen på Nordisk Aluminium ble Krauses mekaniske verksted på brygga ledig fra høsten 1946. Dette ble det første selvstendige skolebygget til Holmestrand yrkesskole, populært kalt “Havnegaten sveis og slakteri”, siden bygningen ble brukt til flere formål.(I friminuttene pleide elevene å gå inn på slakteriet og titte på arbeidet der).
De første etterkrigsårene var ikke standarden akkurat høy, men entusiasmen for å gjenreise landet var stor! Industrireising og utdanning var en prioritert oppgave, og mot denne bakgrunnen kan man lettere forstå hvordan elever og personale holdt ut i trange og råkalde lokaler. Uansett måtte elevene jobbe for å holde varmen, og kanskje finne på ting for å beholde humøret.
Til tross for stor plassmangel leide yrkesskolen denne primitive og trekkfulle bygningen helt frem til 1968. Undervisningen foregikk delvis i 2. etasje på brygga i Holmestrand og delvis på Gausetangen skole, men etter hvert ble det plassproblemer som resulterte i et nybygg på Gausetangen i 1955.
Ny skole på Gjøklep
Per Nilsen overtok som rektor høsten 1966, og opplevde da skolebygningen som nærmest falleferdig. På dette tidspunktet var forprosjektet til nytt skolebygg på Gjøklep ferdig, og de neste to årene besto for en stor del i utålmodig venting, men høsten 1968 ble det endelig oppstart i nytt skolebygg for 110 elever.
I 1977 startet de første gymnasklassene på Gjøklep etter at bygget hadde blitt utvidet. Nå hadde skolen plass til 150 elever, og med lov om videregående opplæring skiftet skolen navn fra yrkesskole til videregående skole.
Til tross for nytt bygg, økte skolen videre i omfang og man ble igjen tvunget til å leie klasserom. Igjen var det Gausetangen som tjente som “hjelpeskole” helt frem til 1992.
Skolen i dag
Høsten 2011 tok Holmestrand videregående i bruk sine «nye» lokaler. Skolen har rehabilitert sin gamle bygningsmasse, og fremstår som ny innvendig. Skolen har et nytt fellesanlegg med kantine, idrettshall og bibliotek sammen med Holmestrand kommune.
Utdanningstilbud
Holmestrand videregående kan tilby 5 programområder. I tillegg tilbyr de alternativ opplæring.
Studiespesialiserende
Er et utdanningsprogram for de som vil fortsette på høgskole eller universitet.
De som velger studiespesialiserende bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag.
Første året starter med kun fellesfag. Der man kan velge programområdet idrettsfag (toppidrett) fra det første skoleåret. Dette programområdet kan man velge å ha alle tre skoleårene.
Andre og tredje året velger du fordypning innen et av programområdene:
Realfag (matematikk, kjemi, fysikk, biologi, informasjonsteknologi)
Språk, samfunnsfag og økonomi (samfunnsfaglig engelsk, internasjonal engelsk, markedsføring og ledelse, rettslære, sosiologi, politikk og menneskerettigheter)
Idrettsfag (toppidrett) som man kan man velge fra det første året.
For å få fordypning i et programområde, må du velge minst to av programfagene innen det aktuelle programområdet over to år. Programfagene Holmestrand VGS tilbyr er ramset opp i parentesene.
Studiespesialiserende gir generell eller spesiell studiekompetanse, og det bredeste grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter.
Medier og kommunikasjon
Dette studieprogrammet passer til de som er kreative og interessert i IKT og digital teknologi. Studiet passer for de som vil jobbe videre eller utdanne seg videre innen ulike medieretninger som fotografi, grafisk design, lyd og radio, webdesign, filmskaping og journalistikk. Undervisningen er organisert i prosjektarbeid innen de ulike medieretningene. Holmestrand videregående skole disponerer flotte, moderne fasiliteter og utstyr.
I tillegg til den mediefaglige undervisningen vil du også bli undervist i fellesfag som norsk, naturfag, engelsk, matematikk og kroppsøving (VG1) og norsk, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving (VG2).
Etter to år på medier og kommunikasjon kan man ta et år med allmenn påbygning og få kombinasjonen generell studiekompetanse og mediefaglig bakgrunn.
Idag er ikke dette lenger et tilbud grunnet for få søkere.
Helse- og oppvekstfag
Dette utdanningsprogrammet passer for de som liker å omgås og bryr seg om mennesker, og tar hensyn til andre. Helse- og oppvekstfag (Vg1) er et utdanningsprogram der man bruker mange sider av seg selv i samarbeid med brukere og ulike yrkesgrupper. Et av formålene er å bevisstgjøre egne holdninger og ferdigheter. Undervisningen ved dette programfaget er variert og lagt opp med temabasert undervisning og varierte undervisningsmetoder. Gjennom faget prosjekt til fordypning er man utplassert en dag i uken gjennom hele skoleåret.
Etter Vg1 Helse- og oppvekstfag har du følgende muligheter; barne- og ungdomsarbeider (som Holmestrand videregående skole tilbyr), helsefagarbeider, tannhelsesekretær, ambulansearbeider, ortopediteknikker, apotektekniker, hudpleier og fotterapeut.
Barn- og ungdomsarbeider (Vg2) er en retning for de som synes det er spennende å lære om, og være sammen med barn og ungdom. Som barne- og ungdomsarbeider har du mange jobbmuligheter innenfor barnehage, skole, skolefritidsordningen, institusjoner og ungdomsklubber. I dette faget omsettes teori til praksis, og du får innblikk i arbeidslivets regler og rutiner.
Dersom man ønsker høyere utdanning kan man enten ta to år på helse- og oppvekstfag, to år som lærling og deretter påbyggingsår eller to år på helse- og oppvekstfag og deretter påbyggingsår.
Restaurant og matfag
Et utdanningsprogram for de som ønsker å jobbe med matlaging, kosthold, servering og matvareproduksjon innenfor: Hotell- og restaurantbransjen, cafeer, institusjoner, slakter, fiskehandler, matvarebutikker eller matvareindustri. Programfagene på restaurant og matfag gir en god kompetanse i emnene som trengs for å jobbe i matbransjen. Det legges opp til tradisjonell klasseromsundervisning og mye praksis, som man får gjennom faget prosjekt til fordypning. Gjennom hele skoleåret er man utplassert en dag i uken, der man selv velger arbeidsplass. Noen velger samme arbeidsplass hele året, men man kan også variere slik at man får oppleve forskjellige yrker.
Yrkesfaglig studieretning kombinert med påbygning gir generell studiekompetanse. På Holmestrand videregående skole tilbys: restaurant og matfag (vg1) og kokk og servitør (vg2)
Teknikk og industriell produksjon
Dette er studiet for de med praktisk sans, godt håndlag og liker å være nøyaktig. Interesse for ny teknologi og den muligheten teknologien gir, er også viktig. Teknikk og industriell produksjon er et utdanningsområde med varierte jobbmuligheter.
Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, tekoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, så det å arbeide med registrering og dokumentasjon står sentralt. Opplæringen er praktisk og ivaretar håndverkstradisjoner og moderne teknikker. Man forberedes til yrker og arbeid med høy endrings- og omstillingstakt, både nasjonalt og internasjonalt. Under dette året får man kjennskap til mange fagfelt som; CNC maskinteknikk, konstruksjonsfag, sveisefag, mekaniske fag, montering og overflatebehandling.
På Vg2 nivå velger du å spesialisere deg innen ett fagområde. Etter to år på videregående skole kan du bli lærling i en spennende bedrift. Innen dette utdanningsområdet kan man gå ut i lære innen ett av 80 yrkesvalg.
Undervisningen er variert. Det vil si at det både legges opp til tradisjonell klasseromsundervisning og praktisk arbeid. Vi prøver å kombinere teoriundervisningen med praktisk arbeid i verkstedene våre. Skolen har eget dreierverksted, sveiseverksted og elektroverksted. Det er lettere å forstå teorien når den skal utføres i praksis. I tillegg gjennom faget prosjekt til fordypning jobber man en dag i uken gjennom hele skoleåret.
Når man er ferdig med vg2, og ikke ønsker å gå ut i lære, kan man velge påbygning til generell studiekompetanse. Dette gir kombinasjonen av generell studiekompetanse og en god praktisk og teoretisk yrkeskompetanse. Har du studiekompetanse kan du søke på høyskoler og universitet.
Alternativ opplæring
Holmestrand videregående tilbyr også alternativ opplæring, gjennom tre forskjellige grunnkompetansetilbud.
Grunnkompetanse – programfag
Målet for opplæringen er å gi elevene kompetanse på assistent- / hjelpearbeidernivå. Utdanningsløpet er for elever som ønsker et yrke uten å komme ut med full kompetanse. Denne form for grunnkompetanse passer for elever som ønsker en mer praktisk opplæring og som har forutsetninger til å klare programfagene med karakter. Elevene vil få undervisning i programfagene, kroppsøving og prosjekt til fordypning. Grunnleggende ferdigheter i fellesfag ivaretas i programfagene, det vil si at det ikke er egne timer i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Elevene vil gå ut i arbeid som lærekandidat etter to år i skole.
Elever som har fullført og bestått grunnkompetanse med programfag og vært i arbeid som lærekandidat, kan senere avlegge fag-/svenneprøve som praksiskandidater, eventuelt ta fellesfagene på lærlingeskolen og deretter fagprøve.
Grunnkompetanse – arbeidsliv
Målgruppen her er elever som primært sikter mot tilrettelagt eller vernet arbeid i offentlig eller privat sektor, sekundært elever som sikter mot et lærekandidatløp. Opplæringen vil ta utgangspunkt i noen eller deler av kompetansemålene i læreplanen, knyttet opp mot det aktuelle utdanningsprogrammet eleven søker seg inn på. Elevene skal trenes i å stå i arbeid og kjenne til hvordan arbeidsplassen fungerer og hvilke regler og rutiner som gjelder for en arbeidstaker. Opplæringen er praktisk tilrettelagt, men det legges også opp til at eleven får opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og bruk av data.
Elevene er utplassert i arbeidslivet to dager i uken innenfor det utdanningsprogrammet de har søkt seg inn på. Elevene får sin opplæring tilrettelagt med en individuell opplæringsplan (IOP), men det vil bli gitt karakter i fag hvis eleven oppnår tilstrekkelig kompetanse.
Grunnkompetanse – hverdagsliv
Målgruppen her er elever som trenger kunnskap og ferdigheter i forhold til fremtidig arbeid/aktivitetstilbud, bo og fritid. Opplæringen vil være knyttet opp mot det utdanningsprogrammet som eleven har søkt, men vil også inkludere opplæring som fører fram mot ferdigheter på områder som kommunikasjon, fysiske og sosiale funksjoner, samfunnsliv, fritid, bosituasjon og personlig utvikling. Dette er områder som skal kvalifisere til voksenlivet. Opplæringen vil ta utgangspunkt i elementer fra kompetansemålene i læreplanene, men vil også inkludere opplæring med fullstendig avvik fra kompetansemålene.
Eleven vil få en individuell opplæringsplan (IOP) med et allsidig tilbud ut fra sine forutsetninger i: fellesfag/allmenne fag, ferdigheter i dagliglivets aktiviteter, sosiale ferdigheter, fysisk trening, kommunikasjon, bruk av IKT, trening i bruk av sansene, arbeidstrening med mulighet for utplassering i vernet bedrift.
Skolen har lokaler og utemiljø tilpasset rullestolbrukere.
