Holbergprisen i skolen

Holbergprisen i skolen
BeskrivelseNasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen
UtdelerDen norske regjeringen
Oppkalt etterLudvig Holberg
LandNorge
Nettstedhttps://www.holbergprisen.no/his/

Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen innenfor fagfeltene samfunnsfag, humaniora, juss og teologi.[1]

Hvert år deltar inntil 20 videregående skoler, og rundt 700 elever fra hele landet i konkurransen. Elevene kan fritt velge tema for forskningsprosjektet, og i løpet av forskningsprosessen vil de motta veiledning fra etablerte forskere. De tre beste elevbidragene blir premiert med kr. 30 000, kr. 20 000 og kr. 10 000. I tillegg deles det også ut en lærerpris til en lærer som har utmerket seg som en positiv ressurs for sine elever i arbeidet med prosjektene.[1]

Bakgrunn

Holbergprisen i skolen ble opprettet av Stortingen i 2003, som en del av Holbergprisens aktiviter. Formålet med Holbergprisen i skolen er å stimulere barn og unge til å bli interessert i humaniora, samfunnsfag, juss og teologi og å rette søkelyset på forskning innenfor disse fagfeltene. Hvert år inviteres derfor elever ved landets videregående skoler til å gjennomføre et forskningsarbeid med hjelp fra etablerte forskere.[1] Skoleåret 2018/2019 fikk Holbergprisen i skolen økte bevilninger fra Kunnskapdepartementet[2], og muligheten til å utvide antall deltakerskoler fra 12 til 20, og følgelig antall elever fra rundt 500 til 700. Deltakerskolene blir valgt ut av en fagjury basert på søknaden som skolen sender inn. Søknadsfristen er 1. oktober hvert år. Fagjuryen er også ansvarlig for sluttvurderingen av alle bidragene som kommer inn, og kårer vinnerbidragene for Holbergprisen i skolen. I tillegg bestemmer fagjuryen hvem som skal motta årest lærerpris.

Målsetting

Målet med Holbergprisen i skolen er å øke interessen for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag blant unge. Gjennom å utvikle og fullføre egne prosjekt med hjelp fra etablerte forskere vil elevene få en større forståelse for akademisk forskning innenfor disse fagområdene. De vil bli kjent med tidligere forskning, aktuelle temaer, vitenskapelige metoder og ulike utfordringer knyttet til å arbeide med et vitenskapelig prosjekt. Deltakelsen er også studieforberedende og kan knyttes opp mot læreplanen i de aktuelle fagene.

Lærerprisen

Holbergprisen i skolen deler hvert år ut en lærerpris. Prisen tildeles lærere som har vært en viktig faglig ressurs og inspirasjonskilde for elevene, og som har bidratt med å skape interesse for forskning blant elever i den videregående skolen. Juryens avgjørelse er basert på rapporten som læreren leverer. I rapporten redegjør læreren for hvordan arbeidet med Holbergprisen i skolen har blitt gjennomført, og hvilke erfaringer prosjektet har gitt elevene og lærerne ved hans/hennes skole. Mottakeren av lærerprisen får en pengegave på 20 000 norske kroner.[3]

Prisvinnere

2023 Oskar Hellesø-Knutsen Lillestrøm videregående skole «Samhold etter en katastrofe». [4]
2022 Elise Harwiss Elvebakken videregående skole «Pårørendes rolle i heroinassistert behandling»[5]
2021 Ingrid Wittendorff Humblen, Amalie Min Bergås, Rasmus Madsen Berg og Herman Fjell Lerstad Amalie Skram videregående skole «Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen»[6]
2020 Helene Lunde Vestby videregående skole «Hvem tror vi at vi er?»[7]
2019 Wolden Hoel og Silje Haugerud Oslo by steinerskole «Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo» Om Oslos mer enn 2800 gatenavn.[8]
2018 Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele F. Ellingsen-Grønningsæther Heggen videregående skole «Norsk holder 'basically' på å dø ut» om ungdommers økende bruk av engelske ord og uttrykk i hverdagsspråket.[9]
2017 Aina Pedersen, Beate Haugen, Helene Storenes, Helene Storsæter og Serina Hansen Dahlske videregående skole «Prestasjonskulturens bakside - Puggedop» om utbredelsen og normaliseringen av puggedop.[10]
2016 William Thomas Middelthon Randaberg videregående skole «Venteromskultur» om norsk venteromskultur som en sosial og kulturell situasjon.[11]
2015 Iben Aarbakke Rosenvilde videregående skole «Kodeveksling i en tospråklig norsk-italiensk familie», om MLF-modellen, og hvordan denne kan anvendes på kodeveksling mellom norsk og italiensk.[12]
2014 Olivia Høegh-Omdal Paulsen og Eline Loe Rønvik Elvebakken videregående skole «Kven er ikke kven – kvenenes stillfarne kamp for anerkjennelse» om kvenenes situasjon i Norge.[13]
2013 Håvard Dingen og Benjamin Aanes Bergen katedralskole «Det Bergenske Dampskibsselskap under andre verdenskrig» om Det

Bergenske Dampskibsselskaps tilknytning til tyskerne under andre verdenskrig.[14]

2012 Malene Bue Vennesla videregående skole «Min familie under den industrielle revolusjonen» om industrialiseringen av skipsfarten, som hun presenterer gjennom historien om sine egne tippoldeforeldres liv.[15]
2011 Alisa Mujanic Mysen videregående skole «Innvandrerungdom og kulturkonflikter» om hvordan innvandrerungdom opplever kulturkonflikter.[16]
2010 Katrine Flaatten, Andreas Helland og Sondre Undertun Langhaugen videregående skole «De usynlige» om bruk av ulovlige hjelpemidler på prøver.[17]
2009 Karianne Haarklau, Silje Natlandsmyr og Marthe Brun Fana Gymnas «Filmatisering av romaner» om koblingen mellom filmatisering av romaner og økt leselyst.[18]
2008 Tobias Martens, Børge Mastberg, Sondre Aasen Aukland og Daniel Nygård Langhaugen videregående skole «Wikifiseringen av skolen» om bruken av wikipedia i videregående skole.[19]
2007 Erlend Stene, Elise Waldenstrøm, Birgitte Kongsgård og Andreas Thorsdalen Tveit Stavanger Katedralskole «Lykkejegerne: Vi er rike - men lykkelige? Hva er lykke?» om hvordan ulike sosiale, kulturelle og økonomiske bakgrunner påvirker unges tilnærming til lykke.[20]
2006 Troy Nøstdal, Christina Borge, Tale Litleré Bjerknes og Silje Vevle Nordtvedt Bergen Handelsgymnasium «Ungdom og skolematvaner» om ungdoms skolematvaner.[21]
2005 Sandra Birkenes, Bjarte Bjellås, Sissel Eikeland, Sigrid Harket, Camilla Kartevold, Christina Kvanstein, Veronica Myhre, Gunnstein Myre, Stian Omdal, Kjersti Rasmussen, Oddvar Røste, Sigrid Strandberg og Nicolai Tellefsen Vennesla videregående skole «Mysteriet om Vennesladialekten»[22]
2004 Erle Refsum, Stian Hjelvin Andersen, Nicola Skavlan Sunderland og Reidun Dahl Schlanbusch Oslo katedralskole «Er OL vennskapsleker mellom nasjoner, eller en arena for politiske konflikter?»[23]

Referanser

  1. ^ a b c «Om Holbergprisen i skolen». Holbergprisen. 5. mars 2015. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 15. oktober 2018. 
  2. ^ «Holbergprisen i skolen blir større». holbergprisen.no. Holbergprisen. 22. august 2018. Besøkt 26. januar 2022. 
  3. ^ Wendelbo, Barbara (2. september 2009). «Holbergprisen i skolens lærerpris». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 17. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  4. ^ «Vinnere av Holbergprisen i skolen». Holbergprisen. 8. juni 2023. Besøkt 19. mars 2024. 
  5. ^ «Vestby videregående skole». Holbergprisen. 12. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  6. ^ «Amalie Skram videregående skole». Holbergprisen. Besøkt 7. juni 2022. 
  7. ^ «Elvebakken videregående skole». Holbergprisen. Besøkt 7. juni 2022. 
  8. ^ Longva, Hjørdis Maria (5. juni 2019). «Oslo by steinerskole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 7. oktober 2019. Besøkt 7. oktober 2019. 
  9. ^ Longva, Hjørdis Maria (1. januar 2018). «Heggen videregående skole». Holbergprisen. Besøkt 16. oktober 2018. 
  10. ^ Longva, Hjørdis Maria (9. mai 2017). «Dahlske videregående skole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  11. ^ Longva, Hjørdis Maria (9. mars 2017). «Randaberg videregående skole». Holbergprisen. Besøkt 16. oktober 2018. 
  12. ^ Anonym (10. juni 2015). «Rosenvilde videregående skole». Holbergprisen. Besøkt 16. oktober 2018. 
  13. ^ Longva, Hjørdis Maria (4. juni 2014). «Elvebakken videregående skole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  14. ^ Longva, Hjørdis Maria (5. juni 2013). «Bergen katedralskole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  15. ^ Longva, Hjørdis Maria (6. juni 2012). «Vennesla videregående skole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  16. ^ Schroeder, Pål (8. juni 2011). «Mysen videregående skole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 14. april 2016. Besøkt 16. oktober 2018. 
  17. ^ Wendelbo, Barbara (9. juni 2010). «Langhaugen videregående skole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  18. ^ Longva, Hjørdis Maria (18. august 2009). «Fana Gymnas». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  19. ^ Longva, Hjørdis Maria (23. september 2009). «Langhaugen videregående skole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  20. ^ Longva, Hjørdis Maria (12. august 2009). «Stavanger katedralskole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  21. ^ Longva, Hjørdis Maria (12. august 2009). «Bergen Handelsgymnasium». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  22. ^ Longva, Hjørdis Maria (12. august 2009). «Vennesla videregående skole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  23. ^ Longva, Hjørdis Maria (12. august 2009). «Oslo katedralskole». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata