PROFILPELAJAR.COM

Hjullager

Et hjullager er det lageret hjulet på et kjøretøy er opplagret med. Det overfører belastningen fra hjulet til akselen eller hjultappen lageret sitter på, og lar samtidig hjulet rotere.[1][2] Både kulelagre og rullelagre er i bruk,[1] og på tunge kjøretøy er lagrene langt kraftigere dimensjonert enn på lette.[3]

Eldre hjullagre er gjerne satt sammen av to løse lagre som lar seg justere. Nyere kjøretøy har oftere lagre uten justering, og på mange modeller er lager og nav bygd sammen til én enhet som skiftes samlet.[4][3][5] Et slitt hjullager gir ulyd og slakk,[6][7] og hjullager er et eget kontrollpunkt ved periodisk kjøretøykontroll.[8]

Oppbygning

Utdypende artikler: Kulelager og Konisk rullelager

Krefter på tvers av akselen kalles radial last, krefter i lengderetningen aksiallast. Enkelte lagertyper tar bare den ene av delene, andre tar begge.[2]

På biler med forhjulstrekk er hjulnavet opplagret med to lagre eller med ett dobbeltlager.[1] På forhjulsdrevne personbiler og mindre varebiler er lageret vanligvis et spesiallager bygd opp av to lagre satt sammen, kalt toradet vinkelkontaktkulelager. Det er permanent smurt fra fabrikken og har tetninger i begge ender som holder smøremiddelet inne. Lageret tar både bærende belastninger og aksialbelastninger, de siste i begge retninger.[9]

På biler med bakhjulstrekk kan forhjulslagrene være koniske rullelagre, ett stort og ett lite, der det største sitter innerst ved rota av spindelen og tar den største belastningen.[4] Koniske rullelagre tar last i begge retninger, både langs akselen og på tvers av den. Når de brukes som hjullager, settes de inn to og to, med det indre og det ytre lageret snudd mot hverandre.[5] Lagertypen er utbredt i akslinger til bilhjul.[10] Bakhjulslageret på en bakhjulsdrevet personbil er ofte et vanlig sporkulelager, presset inn på drivakselen.[11]

Drivakselnavet på lastebiler, busser og de større bakhjulsdrevne varebilene er helt bærende: hjulnavet tar all bærende belastning, mens drivakselen bare overfører dreiemoment.[12]

Lagerenhet og justering

En naveining, eller lagerenhet, er en løsning der lagerbanene er lagt inne i selve navet, slik at nav og lager utgjør én ferdig sammensatt del. Den brukes til opplagring av både drivende og ikke-drivende hjul, og lar seg ikke reparere: oppstår det skade, ulyd eller slark, skiftes hele delen. Monteringen går raskt og skader ikke lagrene, men prisen er høy, siden hver variant er laget for én bestemt plass på én bilmodell.[5]

På nyere biler er lagrene ofte uten justeringsmulighet, for eksempel et dobbelt kulelager. Blir slakken større enn den fabrikanten oppgir, må lageret skiftes.[4] Også på tunge kjøretøy satt det tidligere to koniske rullelagre med justering, mens det i dag gjerne sitter et dobbelt rullelager uten justering, som må skiftes ved slitasje eller for stor slakk.[3] Der lageret lar seg justere, skjer justeringen etter fabrikkens anvisninger.[11] Lærebøkene viser til verkstedhåndboka for den enkelte bilen, både for koniske hjullager som kan justeres[13] og for toradede vinkelkontaktkulelagre, som blir omtalt som dyre og til dels kompliserte enheter.[14]

I enkelte lagerenheter er tannkransen for hjulhastighetsføleren til blokkeringsfrie bremser bygd inn, innerst i enheten; lærebøkene kaller føleren impulsgiver.[15] Tannkransen kan sitte som en egen ring, eller den kan være felt inn i selve hjullageret.[16]

Smøring og tetting

En pakning i et hjullager har to oppgaver: å hindre at smøremiddel lekker ut, og å hindre at skitt og fukt kommer inn.[13] Der navet er opplagret med to lagre, sitter det en tetningsring, kalt simmerring, innenfor det indre lageret.[11]

Forhjulsnav på lastebiler er smurt enten med fett eller med olje.[17] På tunge kjøretøy med de største akselvektene løper hjullagrene gjerne i oljebad. Det gir den jevneste smøringen, forutsatt at oljenivået blir kontrollert.[18]

Slitasje og feilsøking

Et slitt forhjulslager støyer ofte, og årsaken er ujevnheter i herdingen av rullene og kulebanene.[6] Feilsøkingen begynner med en prøvetur for å slå fast at lyden kunden melder om virkelig er hjullagerlyd. Lyden er malende, og den kan endre seg eller forsvinne i sving. Mekanikeren kan også lytte ved hjullageret på innsiden av navet med lytteapparat eller stetoskop.[19] Ved kontroll av de koniske forhjulslagrene på lastebil, buss og varebil snurres hjulet rundt mens en lytter etter lyd; et lager i god stand er nesten lydløst.[20] For stor slitasje i blant annet hjullager kan også få dekket til å vibrere på bestemte punkter når det roterer raskt, med punktslitasje som følge.[21]

Forhjulslagrene kontrolleres for slakk ved at mekanikeren tar tak oppe og nede på dekket samtidig og vipper hjulet ut og inn. Da må slakk i selve lageret skilles fra klaring mellom spindelen og den indre lagerbanen. Loddrett slakk kontrolleres med en lang dekkspak under hjulet.[7] På lastebil måles lagerklaringen med et måleur på magnetfot: mekanikeren fester magnetfoten på navet, setter målespissen mot spindelen og leser av klaringen mens navet påvirkes aksialt.[22] På drivakselnav settes måleuret i stedet mot hjulnavet, som trekkes og skyves mens utslaget leses av.[12]

Små flak fra herdesjiktet i smøremiddelet, godt synlige på rullene, er et tegn på at lageret må skiftes. Årsaken er da forurensning i smøremiddelet eller mangelfull smøring.[23]

Se også

Referanser

  1. ^ a b c Gytri, Odd; Aarnes, Henning (2008). Understell, fjæring, hjulutrustning og materialer. NKI-forlaget. s. 16. ISBN 978-82-562-6766-8. 
  2. ^ a b Ohlsson, Anders; Larsson, Sven (2010). Karosseri, understell og bremser (på norsk nynorsk). Gyldendal undervisning. s. 76. ISBN 978-82-05-37432-4.  Omsatt fra svensk.
  3. ^ a b c Gytri, Odd; Aarnes, Henning (2008). Understell, fjæring, hjulutrustning og materialer. NKI-forlaget. s. 19. ISBN 978-82-562-6766-8. 
  4. ^ a b c Gytri, Odd; Aarnes, Henning (2008). Understell, fjæring, hjulutrustning og materialer. NKI-forlaget. s. 17. ISBN 978-82-562-6766-8. 
  5. ^ a b c Ohlsson, Anders; Larsson, Sven (2010). Karosseri, understell og bremser (på norsk nynorsk). Gyldendal undervisning. s. 77. ISBN 978-82-05-37432-4. 
  6. ^ a b Susegg, Oddvar (1997). Understell, fjæring og hjulutrustning. NKI forlaget. s. 163. ISBN 82-562-3559-4. 
  7. ^ a b Susegg, Oddvar (1997). Understell, fjæring og hjulutrustning. NKI forlaget. s. 165. ISBN 82-562-3559-4. 
  8. ^ Statens vegvesen. «Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy, versjon 4.1» (PDF). Vedlegg til forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. Besøkt 13. august 2026. 
  9. ^ Årskog, Jostein (2002). Bilteknikk: understell. Yrkeslitteratur. s. 114. ISBN 82-584-0433-4. 
  10. ^ Hofstad, Knut (3. august 2024). «konisk rullelager». Store norske leksikon. Besøkt 13. august 2026. 
  11. ^ a b c Gytri, Odd; Aarnes, Henning (2008). Understell, fjæring, hjulutrustning og materialer. NKI-forlaget. s. 18. ISBN 978-82-562-6766-8. 
  12. ^ a b Årskog, Jostein (2002). Bilteknikk: understell. Yrkeslitteratur. s. 113. ISBN 82-584-0433-4. 
  13. ^ a b Ohlsson, Anders; Larsson, Sven (2010). Karosseri, understell og bremser (på norsk nynorsk). Gyldendal undervisning. s. 78. ISBN 978-82-05-37432-4. 
  14. ^ Ohlsson, Anders; Larsson, Sven (2010). Karosseri, understell og bremser (på norsk nynorsk). Gyldendal undervisning. s. 80. ISBN 978-82-05-37432-4. 
  15. ^ Årskog, Jostein (2002). Bilteknikk: understell. Yrkeslitteratur. s. 121. ISBN 82-584-0433-4. 
  16. ^ Wikse, Karl A. (2015). Bilfag – lette køyretøy: vg3 (på norsk nynorsk). Fagbokforlaget. s. 40. ISBN 978-82-11-02006-2. 
  17. ^ Susegg, Oddvar (1997). Understell, fjæring og hjulutrustning. NKI forlaget. s. 48. ISBN 82-562-3559-4. 
  18. ^ Årskog, Jostein (2002). Bilteknikk: understell. Yrkeslitteratur. s. 119. ISBN 82-584-0433-4. 
  19. ^ Wikse, Karl A. (2015). Bilfag – lette køyretøy: vg3 (på norsk nynorsk). Fagbokforlaget. s. 52. ISBN 978-82-11-02006-2. 
  20. ^ Årskog, Jostein (2002). Bilteknikk: understell. Yrkeslitteratur. s. 117. ISBN 82-584-0433-4. 
  21. ^ Gytri, Odd; Aarnes, Henning (2008). Understell, fjæring, hjulutrustning og materialer. NKI-forlaget. s. 45. ISBN 978-82-562-6766-8. 
  22. ^ Susegg, Oddvar (1997). Understell, fjæring og hjulutrustning. NKI forlaget. s. 49. ISBN 82-562-3559-4. 
  23. ^ Årskog, Jostein (2002). Bilteknikk: understell. Yrkeslitteratur. s. 118. ISBN 82-584-0433-4. 
Autoritetsdata

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.