Sangen ble skrevet i 1971 under en busstur til Portsmouth, der bandet skulle spille konsert. En journalist spurte hvordan bandet skrev sine sanger. For å vise tok Ritchie Blackmore frem gitaren sin og spilte en enkelt note som han repeterte monotont. Ian Gillan sang en improvisert tekst, og bandet finpusset straks sangen. Deep Purple fremførte den under konserten samme kveld.[1] I september 1971 ble sangen fremført på tysk TV. Denne versjonen er inkludert på DVD-enHistory, Hits & Highlights '68–'76 (2009).
Struktur
Sangen starter med en G-akkord som repeteres av gitaren og orgelet, med pulserende bass og trommer. Intensiteten bygges opp og Ian Gillan avslutter åpningssekvensen med et primalskrik. Den monotone rytmen og melodien til instrumentene holdes hele verset, mens Gillan sørger for melodien i sangen. Etter to vers spilles en orgelsolo, og gitarsoloen kommer etter det tredje verset. Det fjerde og siste verset er en repetisjon av vers nummer en, og sangen ender brått med et «krasj».
Alternative versjoner
På 25 års-jubileumsutgivelsen fra 1997 finnes det en remix-versjon som er 6 minutter og 39 sekunder lang. Man hører først lydteknikerenMartin Birch si "two", andre tagning. Denne versjonen har en lengre intro som starter med en bassgitarakkord spilt av Roger Glover. Ritchie lager motor-lydeffeker med gitaren under soloen.
«Highway Star» har blitt fremført på nærmest samtlige av bandets konserter siden utgivelsen i 1972, og var åpningsnummer under alle Mark II-konserter (1972, 1973, 1984-1988 og 1993). «Highway Star» ble også spilt av Mark III, men de konsertene åpnet med «Burn».
Utvalg av konsertalbum med opptak av «Highway Star»: