Heteropterna

Heteropterna
	Nomenklatur
	Heteropterna; Skuse, 1888
	Populærnavn
	spinnmygg; (flathornsmygg)
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Tovinger
Underorden	Bibionomorpha
Familie	Spinnmygg
	Økologi
Antall arter	28
Habitat	særlig i skog, noen arter i huler
Utbredelse	tropiske
	Inndelt i

Heteropterna er en slekt av mygg beslektet med soppmygg.^[3] De er middelsstore mygg som som oftest kan kjennes på at antennene er flattrykte fra siden. Larvene er rovdyr som spinner klebrige fangstnett, og noen arter tiltrekker byttet med lys.

Utseende

Middelsstore til nokså store, kraftige, gråaktige spinnmygg. Antennene er brede og flate, flattrykt fra sidene. Hodet er ganske lite. Kroppen er uten påfallende hår. Vingene er brunlige, gjerne med lyse tegninger. Seks lange årer når området rundt vingespissen (eller i alle fall nesten). Den andre, lange åren (R4+5) har en kort, skrå gren (R2+3) nær spissen. Åren i midten (M) er forgrenet nær roten, med en lang gaffel. Den bakerste, lange åren (CuA) er også forgreinet langt inne. M2 når ofte ikke helt til vingekanten. Beina er nokså lange og tynne, gjerne blekt fargede, uten kraftige børstehår.

Levevis

Disse myggene finnes først og fremst på fuktige, skyggefulle steder, blant annet i tett skog og i huler.

Fangstnett

De voksne myggene blir ofte funnet på blomster, men det er særlig larvene i denne familien som har en interessant biologi. De er rovdyr som fanger byttet ved hjelp av klebrige fangstnett, som hos edderkopper.

Noen arter har larver som lever under tømmerstokker, i meitemarkganger og på undersiden av kjukesopp.

Utbredelse

Slekten forekommer i Amerika, Asia og Australia.

Systematisk inndeling

Treliste

orden Tovinger, Diptera
- underorden Mygg, Nematocera
  - overfamilie Sciaroidea
    - familie spinnmygg Keroplatidae
      - Underfamilien Keroplatinae Rondani, 1856 - ca. 760 arter
        Gruppe Keroplatini Rondani, 1856
        Slekt Heteropterna Skuse, 1888 ^[4]
        Heteropterna abdominalis Lane, 1948
        
        Heteropterna affinis Skuse, 1890
        
        Heteropterna annulipes (Colless, 1966)
        
        Heteropterna balachowskyi Matile, 1970
        
        Heteropterna caraibeana Matile, 1982
        
        Heteropterna chazeaui Matile, 1988
        
        Heteropterna cressoni (Fisher, 1941)
        
        Heteropterna cuneata Wang & Huang, 2021
        
        Heteropterna fanjingshana Wang & Huang, 2021
        
        Heteropterna fenestralis Matile, 1990
        
        Heteropterna flavovittata Matile, 1990
        
        Heteropterna gagnei Matile, 1990
        
        Heteropterna garae Mederos, 2018
        
        Heteropterna ghesquierei Tollet, 1955
        
        Heteropterna imperfecta Matile, 1982
        
        Heteropterna interrupta Matile, 1990
        
        Heteropterna laterociliata Matile, 1990
        
        Heteropterna macleayi Skuse, 1888
        
        Heteropterna major Curran, 1928
        
        Heteropterna montana Matile, 1990
        
        Heteropterna orozi Papp, 2006
        
        Heteropterna perdistincta Matile, 1990
        
        Heteropterna septemtrionalis Okada, 1938
        
        Heteropterna tetraleuca Edwards, 1940
        
        Heteropterna thaii Papp, 2006
        
        Heteropterna triangularis Matile, 1990
        
        Heteropterna trileuca Edwards, 1940
        
        Heteropterna vicina Matile, 1990

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021.
^ Blagoderov, Vladimir og Ševčik, Jan. (2017) Keroplatidae (Predaceous Fungus Gnats). Side 505-525 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.
^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021.
^ Skuse, F.A.A. 1888. Diptera of Australia. Part III.—The Mycetophilidae. Proceedings of the Linnean Society of New South Wales 2 3(3): 1123-1222, pls. XXXI-XXXII

Kilder

Hutson, A.M., Ackland, D.M. og Kidd, L.N. 1980. Mycetophilidae (Bolitophilinae, Ditomyiinae, Didaocidiinae, Keroplatinae, Sciophilinae and Manotinae). Handbooks for the Identification of British Insects IX, 3.
Rindal, E., Gammelmo, Ø. og Søli, G.E.E. 2008. On the family Keroplatidae in Norway (Diptera, Mycetophiliformia). Norwegian Journal of Entomology 55: 81-85.
Søli, G.E.E., Vockeroth, J.R. og Matile, L. 2000. Families of Sciaroidea. Side 49-92 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.
Økland, B. og Søli, G.E.E. 1992. The genus Keroplatus Bosc, 1792 – an interesting addition to the Norwegian fauna (Diptera: Keroplatidae). Fauna norvegica Serie B 39: 85-88.
Nettressursen Fauna Europaea. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) Heteropterna i Encyclopedia of Life
(en) Heteropterna i Global Biodiversity Information Facility
(en) Heteropterna hos ITIS
(en) Heteropterna hos NCBI
Heteropterna – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Autoritetsdata

[adb_taxon_19268-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021.

[2] Blagoderov, Vladimir og Ševčik, Jan. (2017) Keroplatidae (Predaceous Fungus Gnats). Side 505-525 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

[adb_navn_19268-3] «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021.

[4] Skuse, F.A.A. 1888. Diptera of Australia. Part III.—The Mycetophilidae. Proceedings of the Linnean Society of New South Wales 2 3(3): 1123-1222, pls. XXXI-XXXII

[1]

[2]

[3]

[4]

PROFILPELAJAR.COM