Larsen var gift med Ebba, født Kalvik. Sammen hadde de to barn, Hans Henning (født 1940) og Viktor Henry (født 1941). I 1940 bodde familien i Klinkenberggata 8 i Stavanger, men flyttet i august 1942 til Granli, Hillevåg. Henry Viktor Larsen arbeidet som stein- og jordarbeider[2] og var medlem av Stavanger stein-, jord- og cementarbeiderforening. Før krigen hadde han vært sjømann. [3]
I 1939 hadde Henry Viktor Larsen reddet livet til et gresk skipsmannskap i Middelhavet. I anerkjennelse av hans heltemot mottok hans kone Ebba Larsen i 1946 et diplom fra den greske regjeringen gjennom rederiet Knut Knutsen OAS.[3]
Larsen ble arrestert den 20. august 1943, etter at Gestapo oppdaget et dynamittlager i kjelleren hans. Han hadde også skjult en flyktning, Helge Hansen, i tre uker i januar 1943. Arrestasjonsgrunnlaget inkluderte illegal virksomhet, oppbevaring av sprengstoff og å ha skjult en flyktning. Etter arrestasjonen ble han først holdt i Fengsel A, før han ble overflyttet til Grini fangeleir den 20. september 1943, hvor han ble tildelt fangenummer 12934.[3][4]
Henry Viktor Larsen ble dømt til døden av SS- und Polizeigericht Nord ved SS-dommer August Kreischer den 31. mars 1944. Han ble skutt i Trandumskogen den 9. mai 1944.[5][6] Hovedpunktet i dommen var "virksomhet for en fiendtlig stat". To brev fra dødscellen til Henry Viktor Larsen er bevart.[3]
