Sammen med bysbarnet Joachim Irgens (1611–75), gikk Henrik i skole hos grev Christian Rantzau. Henrik var toller og venn av Corfitz Ulfeldt, som var svigersønn til kong Christian IV, såvel som dansk-norsk finansminister (forvaltet pengene) fra 1643. Henrik var toller fra 1641, men svindlet (som Ulfeldt) med penger og mistet jobben i 1651 for fire år. Fra 1655 var han først generaltoller (sjefstoller) og admiralitetsråd og amtmann i tre hele danske amt. Fra 1660 var han rentemester.
I likhet med barndomsvennen Joachim Irgens, ervervet Henrik seg store verdier i Norge. I 1658 fikk Henrik enerett til eksport av trelast fra kongens eiendommer i Vest-Telemark, og i 1661 sikret han seg forpakterretten for kongens sag i Skien. Fra 1657 eide han Kvikne kobberverk og bergverket i Innset. Skoger i Selbu og på Tynset ble det også. På 1670-tallet begynte det å gå tråere for Henrik, men han fikk likevel tilegnet seg Løkken verk i 1671 og Kongsberg Sølvverk i 1673. Han ble adlet i 1674 og statsråd i 1679, men falt så i unåde. Han måtte gi tilbake mange av godsene han eide. Han hadde solgt Smølagodset i 1677 til Lorentz Mortensen Angell og andre til Thomas Hammond. Kongen fikk tilbake Kongsberg Sølvverk i 1683 og verkene på Løkken og Innset ble i 1691 overdradd til den portugisiske Manuel Texeira.
Han var eier av Dragsholm slott. Han døde i 1692 på Ledregård Slott.
Referanser
^abNorsk biografisk leksikon, oppført som Henrik Heinrich, Hinrich Müller, Norsk biografisk leksikon ID Henrik_Müller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
