Henrik hadde som mål å straffeforfølge de skyldige i drapet. Han fikk de nødvendige fullmaktene fra den tysk-romerske keiseren, Fredrik II, og pave Honorius III til å straffe de ansvarlige. En belønning på 2000 sølvmark ble utlovet for Friedrich von Isenberg, lederen av overfallet på Engelbert. Friedrich ble tatt og henrettet den 14. november 1226[4].
Henrik ledet erkebispedømmet slik som hans forgjengere og arbeidet for å øke erkebispedømmets innflytelse og makt. Han endte i lange og kostbare konflikter med grevene av Mark og Kleve.
Etter hans død den 26. mars 1238 ble han begravet i Kölnerdomen.