Henrik Adolf Widmark
Sannsynligvis et bilde av Henrik Widmark, tatt av Lotten von Düben under en etnologisk ekspedisjon til Lappland i 1868
Født		5. sep. 1833[1][2] Ljusdals församling[1][2]
Død		3. mars 1889[1][2] (55 år) Karlstad[1][2]
Beskjeftigelse		Militært personell, kartograf, grafiker, politiker
Embete		Landshøvding i Norrbottens län (1873–1885) landshövding i Värmlands län (1885–1889) Medlem av Andra kammaren (Luleå, Umeå, Piteå, Haparanda och Skellefteå valkrets, 1879–1881) förstakammarledamot (Norrbottens läns valkrets, 1882–1888)
Utdannet ved		Uppsala universitet (1851–)[1] Högre artilleriläroverket
Far		Per Henrik Widmark[1][2]
Søsken		7 oppføringer Per Fredrik Widmark[2] Olof Widmark[1][2] Johan Widmark Lorentz Widmark Henrika Widmark Gustaf Widmark Maria Widmark
Barn		Harald Widmark[1] Einar Widmark[1]
Parti		Centern (1879–1881)[1]
Nasjonalitet		Sverige
Utmerkelser		Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1887) Sverdordenen (1873) Ridder av Vasaordenen (1868)
Henrik Adolf Widmark på Commons

Henrik Adolf Widmark (1833–1889) var en svensk major, kartograf, grafiker og embetsmann. Han var landshøvding i Norrbottens län fra 1873 til 1885 og i Värmlands län fra 1885 til 1889.

Han var sønn av landmesteren, senere landshøvding, Per Henrik Widmark og Carolina Andreetta Ström. Han var gift med Christina Katarina (Karin) Åkerberg (1839–1913). De hadde fem barn.

Widmark ble student ved Uppsala universitet i 1851, underløytnant ved Hälsinge regiment i 1852, løytnant i 1858, tok eksamen samme år ved Högre artilleriläroverket på militærområdet Marieberg, ble kaptein i 1870 og major i hæren i 1873. Parallelt med militærstudiene utdannet han seg til landmåler og ble uteksaminert som sådan i 1858.

Etter at faren ble landshøvding i Norrbottens län ble han ansvarlig for kartarbeidet der og var ansatt som kartograf ved Ekonomiska kartverket i Norrbottens län fra 1859 til 1873.

I 1873 ble Widmark selv landshøvding i samme län som faren og ble i 1885 overført til Värmlands län. Han var formann i Norrbottens läns hushållningssällskap fra 1874 til 1885 og i Värmlands läns hushållningssällskap fra 1886 til 1889. Han ble valgt som medlem av Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien i 1878.

Som medlem av Riksdagen representerte Widmark Luleå, Umeå, Piteå, Haparanda og Skellefteå valgkrets i andra kammaren i mandatperioden 1879–1881. Han tilhørte första kammaren fra 1882–1888 for Norrbottens läns valgkrets. I sin tid i Riksdagen var han medlem av lovutvalget 1880–1881 og 1883–1885, medlem av særutvalget 1882 og 1886 og medlem av den midlertidige komitéen i 1888.

Under sin tid i Norrland viet han mye tid til lappisk etnografi. Han skrev Lapparnas nuvarande tillstånd och blick på deras framtid som utgjør det 15. kapittelet til Gustaf von Dübens «Om Lappland og lappene» (1873), samt «Om Värmlandsfinnene» i femårsrapporten for Värmlands län 1881–1885. Som grafiker ble han kjent for et etset kart over Göta kanal, som var forsynt med utsikter fra kanalens omgivelser.

Widmark er anerkjent med et bronseportrettrelieff på bunnen av skulpturen Timmerflottaren av Runo Lette i parken i Jokkmokk. Skulpturen ble dedikert til ham for rollen han spilte ved, som formann på et grunneiermøte i Jokkmokk i 1886, under motstand, for å håndheve forslaget om å danne Jokkmokks almenning.^[3] Widmark er gravlagt på Västra kyrkogården i Karlstad.^[4]

• G.W. Widmark: Släkten Widmark från Lövånger (1930), side 22 f.
• Svenskt konstnärslexikon bnd V, side 670, Allhems Förlag, Malmö.