Poincaré var sønn av Léon Poincaré, en professor i medisin ved universitetet i Nancy, og hans hustru, Eugénie Launois. Han var en eldre fetter av den senere franske president Raymond Poincaré og likeså av fysikeren Lucien Poincaré.
Han arbeidet først som gruveingeniør og ble deretter dosent for matematikk ved universitetet i Caen. Han fortsatte imidlertid hele livet med virke innen gruvedrift og som gruveinspektør. Hans nærvær ved og senere undersøkelsesarbeid av en gruveulykke i Magny i 1879 etterlot dype inntrykk på hans tenkning.
Gjennom sin søster Aline kom han i kontakt med filosofiske kretser; hans svoger Émile Boutroux hadde likeledes regelmessig kontakt med hans kollega Auguste Calinon.
Allerede to år etter sitt doktorat (1879) ble Poincaré i 1881 ordinarius for matematisk fysikk ved Sorbonne i Paris. Dette professorat innehadde han helt til sin død.
Poincaré introduserte prinsippet om den moderne relativiteten og var den første som presenterte Lorentztransformasjonen i dens moderne symmetriske form. Poincaré-gruppen fikk sitt navn etter ham. Poincaré oppdaget den relativistiske bevegelsestransformasjonen, og skrev den ned i et brev til Lorentz i 1905. Dermed fikk han perfekt invarians mellom Maxwells ligninger, det siste trinnet som trengtes for å kunne formulere den spesielle relativitetsteorien.
Band 7: Mécanique céleste et astronomie: Masses fluides en rotation. Principes de Mécanique analytique. Problème des trois corps (Hrsg. Jacques Lévy), 1952, Archive.org
Band 8: Mécanique céleste et astronomie: Mécanique céleste. Astronomie (Hrsg. Pierre Sémirot), 1952, Archive.org
Band 11: Mémoires divers, Hommages à Henri Poincaré, Livre du Centenaire de la naissance de Henri Poincaré, 1854-1954 (Hrsg. Gérard Petiau unter Leitung von Gaston Julia), 1956
Wissenschaft und Methode. (Original Science et méthode, Paris 1908), Berlin 1914, Xenomos Verlag, Berlin 2003. ISBN 3-936532-31-1 (Repr.) Archive.org
Letzte Gedanken. (Original Dernières pensées, Paris, Flammarion 1913), Leipzig 1913, Xenomos Verlag, Berlin 2003. ISBN 3-936532-27-3 (Repr.), Archive.org
Les méthodes nouvelles de la mécanique céleste, 3 Bände, Gauthier-Villars, Paris, 1892–1899, Band 1 (Solutions périodiques. Non-existence des intégrales uniformes. Solutions asymptotique), Band 2 (Méthodes de Newcomb, Gylden, Lindstedt et Bohlin), Band 3 (Invariants integraux. Solutions périodiques du deuxième genre. Solutions doublement asymptotiques).
Leçons de mécanique céleste, Gauthier-Villars 1905, 3 Bände (Band 1, Band 2, Band 3)
Sechs Vorträge aus der Reinen Mathematik und mathematischen Physik, Teubner 1910 (gehalten auf Einladung der Wolfskehl-Kommission in Göttingen, 22. – 28. April 1909), Archive.org, Projekt Gutenberg
Referanser
^abHrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 49010, oppført som Jules Henri Poincaré[Hentet fra Wikidata]
^abBabelio, Babelio forfatter-ID 15408[Hentet fra Wikidata]
^abGenealogics, genealogics.org person ID I00703017, oppført som Jules Henri Poincaré[Hentet fra Wikidata]
^abwww.accademiadellescienze.it, oppført som Jules-Henri Poincare, Accademia delle Scienze di Torino ID jules-henri-poincare, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
^Comité des travaux historiques et scientifiques, cths.fr, oppført som POINCARÉ Jules Henri, CTHS society ID 100204, besøkt 17. august 2020[Hentet fra Wikidata]
^abcwww.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jules-henri-poincare, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]