PROFILPELAJAR.COM

Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts

Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode. En hovedperson i diktverk eller film er betegnet som en helt.^[1]^[2] Den kvinnelige motsvarigheten er en heltinne.

I gresk mytologi kalles heltene heroer (ἥρωι = halvgud), noe som på mange språk har gitt ordet helt, også på norsk; heroisk (heltemot). De greske heroene hadde ofte guddommelig hjelp, noe som også er vanlig blant helter i andre mytologier. De er spesielt begunstiget av gudene, men er ikke udødelige.

Fortellinger om helter kan tjene som moralske eksempler, som en kulturs etiske kode, spesielt for de unge. I klassisk oldtid spilte heltekulter, ærefrykten for guddommelige helter som Herakles, Persevs, eller Akilles, en viktig rolle i gresk religion. Senere romerske keisere benyttet heltetilbedelse for deres egen apoteose (gresk: ἀποθέωσις, apotheosis, «opphøyelse til guddom», generelt i betydningen forherligelse).

Etymologi

Ordet helt er kommet til norsk språk via lavtysk som lånord. Det er avledet fra germansk *haliþ- eller *halud-, «helt», «kjemper», «fri mann», men opprinnelsen er uklar. Det har også gitt norrøne halr, «mann», «menneske», og hauldr, hǫldr, derav norsk hauld, «odelsbonde», «fribåren mann».^[1] På norsk finnes også heroisk, «heltemodig», å opptre helteaktig.^[3] Det er avledet fra gresk ἥρως, héros, halvgud, kriger^[4] eller sagnhelt, bokstavelig «beskytter» eller «forsvarer».^[5] Den postulerte opprinnelige formene av disse ordene er henholdsvis *ἥρϝως, hērwōs, og *ἭρFα, Hērwā. Det indoeuropeiske rotordet er *ser,«å beskytte».^[6] Det greske ordet hērōs er beslektet med latinske seruāre, «å trygge», «beskytte», «sikre». Den grunnleggende betydningen av gudinnenavnet Hera og hero er således det samme, å være «beskytter».^[7] Hero ble dyrket religiøst og i overført mening betegnet det også herskere i antikkens Hellas som Agamemnon og Odyssevs.^[8] Heros, som har gitt engelske hero i samme betydning som norsk helt, ble benyttet i antikkens Hellas på de menn som hadde overmenneskelig styrke eller mot, og ved forlengelse også betegnet som halvguder.^[9]

Heltekulter

Heltekulter kunne ha en viktig politisk betydning. Da Kleisthenes delte athenerne i nye «demoi» for stemmegivning konsulterte han Delfi om hvilke heroer han skulle navngi hver divisjon etter. I henhold til Herodot tilla spartanerne deres erobring av Arkadia til deres tyveri av beina etter Orestes fra den arkadianske byen Tegea.

Heroer i mytene hadde ofte tette, men konfliktfylte forhold til gudene. Herakles’ navn betyr «Heras ære» til tross for at han ble plaget av gudenes dronning hele livet. Dette var faktisk enda mer riktig i kultene. Kanskje det mest påfallende eksempelet er den athenske kongen Erekhtheus som Poseidon drepte da denne valgte Athene framfor seg selv som byens beskyttelsesgud. Da athenerne dyrket Erekhtheus på Akropolis (Athen) påkalte de ham som Poseidon-Erekhtheus.

I det hellenistiske greske Østen ble dynastiske herskere fra ptolemeerdynastiet eller Selevkideriket proklamert som heroer. Denne praksisen hadde en innflytelse senere da romerne forherliget sine keisere som tilsvarende heroer.

Den klassiske helt kom ofte med hva den engelske forskeren lord Raglan i sin bok The Hero: A Study in Tradition, Myth and Drama (1936), hvor han systematiserte heltemyter, har karakterisert som en «konsentrert biografi»^[10] og var sammensatt av rundt to dusin fellestradisjoner som overså skillet mellom historiske fakta og mytologi. Eksempelvis, omstendighetene rundt heltens unnfangelse er uvanlige. Et forsøk fra en mektig mann å drepe ham når han blir født mislykkes. Han blir oppfostret av fosterforeldre i et land langt unna. Vanligvis møter helten en mystisk død, ofte på toppen av et fjell, hans kropp blir ikke begravd, han etterlater ingen etterfølgere, og han har et eller flere hellige gravminner.

Se også

Referanser

^ ^a ^b De Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge, s. 623
^ «Helt», Bokmålsordboka
^ «Heroisk», Bokmålsordboka
^ Liddell, Henry George; Scott, Robert: ἥρως i: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library
^ «Hero», Online Etymology Dictionary
^ American Heritage Dictionary of the English Language
^ Partridge, Eric (1977): Origins: A Short Etymological Dictionary of Modern English, Routledge
^ De Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge, s. 868
^ Ayto, John (1999): Dictionary of Word Origins, London: Bloomsbury, s. 280-281
^ «potted biography»