Helgen stavkirke(norrønt: Helgini Olafs kirkja) var en kirke fra middelalderen i Nome i Telemark. Den antas revet for før å gjøre plass til dagens Helgen kirke i 1734.
Denne stavkirken stod som dagens Helgen kirke på Helgen vestre (gnr. 54).[1] Kirken var viet til Olav den hellige den 2. februar i et ukjent år,[2] men det antas[3] at stavkirken ble oppført før år 1200. Det er ført prestbol til kirken i Biskop Eysteins jordebok (1398),[2] og sognet er nevnt i 1429[4] og 1477.[5] Av Povel Huitfeldts stiftsbok (1575)[6] fremgår det at Helgen er anneks til Holla, og dette bekreftes av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitas i 1598.[7]
I en besiktigelsesrapport fra 1666[8] sies kirken å være en «Trækirke, bygget af Stolper med planker». Den skal da ha hatt tårn, og den ene siden av kortaket skal ha vært tekket med spon og den andre med tegl. Det ser ut til at det var meningen at hele taket skulle tekkes med tegl. Lite annet synes kjent om stavkirkens beskaffenhet, og det antas at den ble revet da dagens kirke ble oppført i 1735.
Gjenstander fra stavkirken
Et krusifiks fra 1200-tallet[9] er overført til dagens kirke, og det samme er to klokker fra ca. 1200. Av gjenstander fra etter reformasjonen må en alterbok fra 1664 og en salmebok fra 1699 antas å ha fulgt den samme veien. Et par lysestaker av ukjent alder, men i en stil som var utbredt på 1500- og 1600-tallet, er å finne i Folkemuseets kirkekunstutstilling. Enkelte andre gjenstander knyttes til stavkirken[10] uten at deres alder synes dokumentert. Dette gjelder en døpefont (der kummen med treutskjæringer er eldst, mens foten er nyere), kalk og disk, messingstaker mm.