Heinkel He 162 «Volksjäger» (folkejager) var et tysk en-motors jetdrevet jagerfly, utviklet av Heinkel for Luftwaffe under andre verdenskrig. Prototypen (VI+IA, Werk-Nr.200001) fløy 6. desember1944, og flyet var det andre operative tyske jet-jagerflyet. Det var også det raskeste av sin generasjon fly uansett land. «Volksjäger» var Reichsluftministeriums offisielle navn på flyet, men det var også kjent som «Salamander» i utviklingsfasen. I tillegg fikk flyet kallenavnet «Spatz» (spurv) av Heinkel. Flyet besto hovedsakelig av tre ettersom det var lite tilgjengelig metall i Tyskland i sluttfasen av krigen. Mye av metallet ble også forbeholdt frontjagere som Messerschmitt Me 262 og Arado Ar 234.
Etter godkjenning fikk Heinkel produksjonsoppdraget den 15. september1944, og allerede 69 dager senere, 6. desember1944, fløy den første prototypen. Den styrtet imidlertid på grunn av materialsvikt ettersom det under planleggingen hadde vært forsøkt å klare seg i mest mulig grad uten knappe materialer som aluminium. Vingene og deler av skroget var derfor konstruert av tre. Materialsvikten fortsatte å være et problem med He 162. Til slutt ble det fastsatt en fartsgrense på 600 km/t. He 162 var også utstyrt med katapultsete, som på grunn av maskinens svakheter ble benyttet ganske ofte. Første gangen flyet var i kamp skjedde den 26. april1945, og den førte angivelig til en nedskytning. På grunn av krigssituasjonen nådde bare noen få maskiner frem til fronten. Omkring 50 maskiner ble etter kapitulasjonen erobret av britene på militærflyplassen Leck/Schleswig.
Trivia
En ide var at medlemmer av Hitlerjugend skulle fly He 162 ettersom voksne Luftwaffe-piloter etter hvert hadde blitt en mangelvare. Flyet viste seg imidlertid å være vanskelig å fly, selv for erfarne piloter og ideen med unge piloter ble skrinlagt.
