Haukelitunnelen er en tunnel på europavei 134 i Ullensvang kommune i Vestland. Tunnelen går mellom mellom Peparsteinen og Midtlæger. Den er 5682 meter lang, og ble åpnet i 1968. Haukelitunnelen var den lengste veitunnelen i Norge helt fram til Høyangertunnelen ble åpnet i 1982. I dag er det imidlertid Lærdalstunnelen som er Norges (og verdens) lengste med sine 24 509 m.
Egentlig består Haukelitunnelen av to tunneler, Pepparsteintunnelen og Dyrskartunnelen. De to tunnelene er bygd sammen ved Dyrskar.[2] Høyden over havet er 1085 moh ved vestre åpningen og 995 m ved østre.[3]
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Haukelitunnelen. De er henvist til den gamle riksvegen over tunnelen (åpen om sommeren).
Historie
Dyrskar var et utfordrende sted å passere da veien gikk her. Tunnelen kutter cirka 60 høydemeter og omgår denne strekning. Den gamle veien når 1148 moh og er fremdeles kjørbar i sommermånedene. I Dyrskar finnes også en av de eldste tunnelene i Norge. Gamle Dyrskartunnelen, i bruk fra 1900 til 1919, ligger oppe i fjellsiden vest i skaret.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Haukelitunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.[4][5]
Utviding av tunnelen
I 2004 og 2005 kom det fram i media at høye vogntog kjører midt i veien for å få plass i trange tunneler. Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell var blant tunnelene der dette skjedde i stor grad. I 2007 var Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell og Røldalsfjellet ferdig utvidet.[6]
Oppgraderinger
I juni 2020 startet arbeidet med å oppgradere tunnelen som skal pågå årlig i perioden juni-oktober frem til 2022. Ettersom tunnelen blir helt stengt i periodene, vil det være kolonnekjøring over på den gamle Haukelivegen over Dyrskar.
^«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 17. september 2012. Bruk tjenesten Høydeprofil.
^Wold, Kjell (17. februar 2005). «Vegen og Vi nr.3-2005»(PDF) (på norsk). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen(pdf) 16. februar 2006. Besøkt 25. januar 2016.