Harpegitaren eller dobbelhalsgitar er et gitarbasert sjeldent strengeinstrument som kombinerer elementer fra både gitar og harpe.^[1]

Vanligvis defineres den som en gitar, ordet «harpe» brukes med referanse til dens harpelignende åpne strenger uten gripebrett. Den har en vanlig hals med seks strenger som spilles som en vanlig gitar. I tillegg har den ekstra bass-strenger (ofte 4–6) som ikke ligger over gripebrettet, og som spilles som åpne strenger, omtrent som på en harpe. Disse ekstra strengene gir instrumentet en rikere og mer resonant lyd, og brukes til å skape dype bassklanger og harmonier.^[1][2][3]

Det lages også elektriske harpegitarer og også andre strengeinstrumenter lages i harpeutgave som harpelyre, harpemandolin, harpebanjo, harpesitar og harpelutt.

I 1480 utviklet lira de braccio seg fra middelalderfiolinen. Dette instrumentet hadde vanligvis 5 strenger på halsen og 2 åpne strenger som gikk langs siden av halsen. Omtrent 100 år senere anvendte Antonio Naldi den samme designideen med åpne strenger (harpestrenger) på lutten. Dette instrumentet ble kalt teorben. Som de fleste strengeinstrumenter på den tiden var teorben en instrumentfamilie med mange forskjellige størrelser, antall strenger og design. Johann Georg Stauffer (1778–1853) fra Østerrike utviklet flere eksperimentelle gitarer som inkluderte elementer typiske for harpegitarer, som ekstra strenger og utvidet resonanskropp. Harpegitarene kunne være store å tunge så mange brukte et stativ når de spilte på dem.^[4][5]

Harpegitaren var populær i Tyskland i perioden 1880–1920. Den svenske predikanten, sangeren og gitaristen Oscar Ahnfelt (1813–1882) og gitarmaker Otto Fredrik Selling (1804-1884) bygget harpegitarer som Ahnfelt spilte på. Også i Norge ble det bygget harpegitarer, sansynelig påvirket av den omreisende predikant Ahnfelt. Den norske predikanten Magnus J. Dahl (1862–1952) fra Spydeberg brukte harpegitar.^[6][7]

Det var flere gitarister som er berømte for sitt spill på harpegitar, den polske gitaristvirtuosen Marek Konrad Sokołowski (1818–1884) og italienske Pasquale Taraffo (1887–1937). Den amerikanske, norsk fødte, gitarmaker Chris Knutsen (1862–1930) var kjent for sine hatpegitarer. Den nederlandsk eksperimentell gitarmaker og musiker Yuri Landman (1973–) har bygget flere elektriske harpegitarer, blant annet 17-strengs harpegitarer. Den engelske gitaristen John McLaughlin (1942–) spiller harpegitar, spesielt med gruppen Shakti, og brukte ofte harpestrengene til indisk-inspirerte lyd. Robbie Robertson fra The Band brukte harpegitar på hovedtemaet i konsertfilmen The Last Waltz, og han spilles på instrumentet i filmens siste scene. Andy McKee (1979–) bruker gitaren i noen av sangene sine, som «Into The Ocean» og «The Friend I Never Met», Muriel Anderson (1960–) og også Jimmy Page (1944–) fra The Yardbirds og Led Zeppelin spiller harpegitar.^[3][8][9]

• Strengeinstrument
• Gitar
• Gitarens historie
• Gitarist
• Pikasso