Hardanger Arbeiderblad var en norsk lokalavis, utgitt i Odda fra 1919 til 1940, og igjen fra 1945 til 1949. Fra 1923 fram til krigen var det en NKP-avis, etter krigen et fellesprosjekt i regi av fagbevegelsen, støttet av både NKP og AP.
Da avisen ble startet var navnet Hardanger Social-Demokrat. Det var imidlertid en Arbeiderparti-avis, og AP var på begynnelsen av 1920-tallet med i den kommunistiske internasjonalen. Komintern aksepterte ikke begrepet «socialdemokrat» i partipublikasjonenes navn, derfor ble det endret i 1923.
Fulgte NKP
I november samme året skjedde også den store splittelsen i Arbeiderpartiet. Ved bruddet fulgte både partiet i Odda og avisen Norges Kommunistiske Parti, og industristedet på Vestlandet ble et av de stedene NKP sto sterkest i landet. Partiet hadde i mange år både flertall i de fleste lokale fagforeningene, et dominerende Hardanger Arbeiderblad som talerør og styring med det viktige Folkets Hus i Odda. Avisen ble først utgitt en gang i uka, men trappet sent på året 1927 opp til to utgivelser ukentlig
Arbeiderpartiet slet lenge for å bygge seg opp i bygda. Først i 1929 klarte de å utfordre NKPs tilnærmede «informasjonsmonopol». Det gjorde de i første omgang ved å etablere egen «Odda-side» i AP-avisen Bergens Arbeiderblad.[1]
I august 1940 forbød tyskerne NKP og stanset partiets aviser. Siste utgave av Hardanger Arbeiderblad før forbudet kom 14. august 1940. Odda og Tyssedal Faglige Utvalg forsøkte deretter å få ut en lokal avis. Den kom under tittelen Hardanger Folkeblad med ujevne mellomrom fram til juni 1941, før den også ble stoppet.[2]
Forsøk på enhet
Frigjøringsdagen 8. mai 1945 tok Det Faglige Utvalg raskt initiativet for å få i gang en avis igjen. Rett etter frigjøringen var det en sterk strømning i arbeiderbevegelsen som ønsket enhet, og i forsoningens ånd ble avisprosjektet nå støttet av både NKP og AP.[3] Den 16. mai forelå derfor første nummer av Folkebladet, «hvori opptatt Hardanger Arbeiderblad og Hardanger Folkeblad». En tremanns, samlende redaksjonskomite skulle styre avisen: En fra NKP, en fra AP og en fra Det Faglig Utvalg.[4] En måned senere skiftet avisen navn, og kom under tittelen Hardanger Folkeblad/Hardanger Arbeiderblad, før den i august samme året skiftet til førkrigsnavnet Hardanger Arbeiderblad.[5]
Forholdet mellom partiene endret seg imidlertid raskt. Opptakten til den kalde krigen kom snart til å prege politikken, og indre strid kom til å prege NKP. Sommeren 1949 oppsummerte man at avstanden mellom AP og NKP var blitt så stor at det ikke lenger var grunnlag for å drive en avis med støtte i de to partiene. Avgjørelsen falt i juni 1949, da Fagforeningenes avis og trykkeri holdt årsmøte i Odda Folkets hus. Et mindretall på 125 stemte for et benkeforslag om å opprettholde Hardanger Arbeiderblad, men flertallet på 164 mente at de to partiene NKP og AP heretter fikk stå for sin avisdrift selv.[6]
I avisens siste nummer avsluttet lederskribenten med et kjent ord fra unionsstriden:
«Det synes meg det beste - forbindelsen å løse mellom heste - som trekker dårlig sammen - Amen!»[7]
Redaktører
Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
^Side 24. 1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år, Odda, ISBN 82-992055-0-6
^Side 29. 1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år, Odda, ISBN 82-992055-0-6
^Side 98. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i Arbeiderhistorie 2004. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5
^Side 33. 1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år, Odda, ISBN 82-992055-0-6
^Side 34. 1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år, Odda, ISBN 82-992055-0-6
^«Hardanger Arbeiderblad skal gå inn», Hardanger Arbeiderblad 14. juni 1949
^Da Larsen ble ansatt proklamerte styret i HA i oktober 1948 at det kun var en midlertidig ansettelse. Den formelle begrunnelsen var at styret satt på overtid, og ikke ville binde etterfølgende styre. Larsen ble sittende med tittelen «Midlertidig ansvarlig» helt til avisen gikk inn.
