Hans Peter Jenssen (1878–1930)

For andre personer som heter Hans Peter Jenssen, se Hans Peter Jenssen.
Hans Peter Jenssen
Født23. nov. 1878[1]Rediger på Wikidata
Strinda
Død2. apr. 1930[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Stjørdal
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrondhjems Tekniske Læreanstalt
FarHans Peter Jenssen
NasjonalitetNorge

Hans Peter Jenssen (født 23. november 1878 i Strinda, død 2. april 1930 i Stjørdal) var en norsk brukseier på Tangen bruk.

Han ble født på Leangen gård som sønn av brukseier Hans Peter Jenssen (II) og hustru Signe Klingenberg. Han var brorsønn av kjøpmann Anton Jenssen, sønnesønn av Anton Mathias Jenssen og oldebarn av kjøpmann Hans Peter Jenssen (I) og svoger av fabrikkeier Johan Throne Holst. Hans Peter Jenssen III giftet seg i 1899 med Marie Sofie Baumann, som han fikk fem barn med.[2]

Han gikk middelskolen på Røros og studerte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt før han gikk inn i farens forretning i 1898.[3][4] Han flyttet i 1899 til Medbroen gård i Stjørdal, som faren hadde kjøpt på auksjon etter Mathias Lunds død. Fra Medbroen bestyrte Jenssen farens industriforetak i Stjørdal; Tangen bruk med teglverk, kalkbrenneri og pottemakeri og tilhørende skiferbrudd. Etter farens død i 1902 ble han eneeier.[2] Den eldste sønnen, Hans Peter Jenssen IV, arvet farens forretninger i 1930 og ble den siste disponenten ved Tangen bruk, som ble nedlagt ved årsskiftet 1962/1963.[5]

Referanser

  1. ^ a b oppført som Hans Peter Jenssen (III), www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 153–154. 
  3. ^ Alstad, O. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–1915. Trondhjem: F. Brun. s. 159. 
  4. ^ «Karakterprotokoller for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870-1914». Digitalarkivet. Besøkt 29. juni 2016. 
  5. ^ Zakariassen, Hans (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer. s. 202–204.