Kjennerud begynte sin gjerning som lærer allerede i 1856. Han var skolebestyrer i Halden i perioden 1874–1909.
Han var medstifter av Fredrikshald Folkeskoles Lærerforening i 1896 og var foreningens første formann og en gang senere. I Frederikshald var det allerede i 1875 blitt stiftet en sløydforening til fremme av husflid og industri, og denne forening sto for opprettelsen av en arbeidsskole med snekring, bokbinding, skomakeri og skreddersøm.
Kjennerud utga bøker innenfor skolefagene matematikk, tegning og sløyd.
Som de andre sløydforegangsmenn ble Kjennerud utdannet på sløydlærerskolen på Nääs slott i Sverige, hvor han tok kurs i 1880. Han regnes for skaperen av skolesløyd i Norge, men er ikke blitt regnet som nyskaper, idet han tok utgangspunkt i modellserien fra Nääs og i metoder og verktøy fra dansk skolesløyd, og han arrangerte utdanningskurs for norske seminarielærere i sløyd med Aksel Mikkelsen fra Danmark som instruktør. Hva Kjennerud særlig verdsatte ved det danske innslag i forhold til det svenske, var ergonomi, hensiktsmessige arbeidsstillinger, og klasseundervisning i motsetning til Nääs- og Askov-sløydens individuelle undervisning. Dansk skolesløyd tok utgangspunkt i det reelle forhold at 36 elever skulle undervises samtidig, og dermed kunne det ikke være tale om individuell undervisning.
H. K. Kjennerud medvirket til at sløyd allerede i 1880-årerne ble innført som fag ved de norske lærerseminarier. Utover sitt virke som skolebestyrer fungerte Kjennerud som den norske stats sløydinspektør.
Kilder
Curt Allingbjerg: Sløjd i Danmark 1883-1983, baggrund og vilkår, Dansk Skolesløjds Forlag, 1983, side 38 ff.
