Hans Jørgen Synnestvedt Astrup (født 31. august1852 i Grue, død 1939 i Natal) var en norsk prest og misjonær.
Han var utdannet ved Trondhjem lærde skole og fra 1870 ved universitetet der han i 1876 kunne innkassere en teologisk embedseksamen. Fra 1878 var han kapellan i Sør-Aurdal, Jevnaker og fra 1881 personlig kapellan i Søndre Land. Av den norske kirkes mission ble han i 1884 sendt til Zululand for å delta i misjonsarbeidet. Broren Nils Astrup hadde reist året for å ta over etter Hans Schreuder. Han tok over styringen av misjonsstasjonen Entumeni etter broren, men måtte gi seg omkring 1892 på grunn av helsa.[1]
Astrup ga ut mindre skrifter på zuluspråket og teologiske skrifter blant annet Den hellige skrifts inspiration (Decorah, Iowa, 1913). I 1893 utkom "Skrift og kirke".
Foreldrene var Nikolay Astrup (1817–1888), sorenskriver i Valdres, og Anna Johan Døderlein. Selv giftet Hans Jørgen seg i 1881 med Margrethe Aabel (1855–83), deretter i 1887 i Zululand med Thekla Elise Breder (1850–1920) som døde der nede i Zululand. I sitt tredje ekteskap fra 1924 var han gift med den Natal-fødte Anna Sofie Steenberg (1871–).[2][3]
Nevøen Nikolai Astrup (1880–1928) ble en kjent kunstmaler.
