Hanna Visund (1881–1974) var en norsk designer og siselør fra Oslo. Hun var mest aktiv på 1920- og 1930-årene, da hun tegnet flere korpusarbeider i sølv. I denne perioden deltok hun også på fire kollektivutstillinger.[3]
Utdanning
Visund fikk sin utdanning gjennom lærlingetid hos Jacob Tostrup Prytz fra 1904 til 1910.[3] Visund fortsatte å jobbe for Prytz, hvor hun raskt steg i gradene og etter hvert ble leder for siseløravdelingen. I tillegg ble hun hjelpelærer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole sammen med Prytz. Det var der han oppdaget talentet hennes og rekrutterte henne til tegnekontoret. Hun har uttalt at hun i starten tegnet ut fra Prytz’ ideer, men etter hvert fikk hun rom til å utvikle egne arbeider, samt private og offentlige bestillingsverk.[4]
Kunstnerisk praksis
I Visunds korpusarbeider fra 1920- og 1930-årene ser man innflytelsen fra Prytz’ undervisning på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole.[3] Stilen hennes var preget av en nyklassisistisk stil. Hun gikk fra å bruke maskinbasert siselering til rene emaljerte og guillorcherte arbeider, med en forkjærlighet for geometriske former.[4] Visund hentet også inspirasjon fra Bauhaus-skolen. Et eksempel er en tekanne fra 1931, som er strengt komponert og viser til funksjonalismens tankegang, som preget henne utover 1930-årene.[3][5] Tekannen er i samlingen til Nasjonalmuseet.[6]
I arbeidene fra 1930- og 1940-årene viste hun et mer mykt formuttrykk. Det var de myke formene hun likte best, og hun mente de ga sølvet mer liv og skapte hygge. Etter hvert tok Oskar Sørensen over arbeidet med sølvkorpus, og Visund gikk over til å arbeide med smykker og edelstener. Hun jobbet for Jacob T. Prytz frem til 1956.[3][7]
