| Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
«Han ville ut fra den mørke kroken» er en skillingsvise om en mann fra Hadeland som ville ut i verden for å søke rikdom og suksess, og som lyktes. Han lengtet hjem til Norge, og reiste tilbake, men hjemkomsten fikk en tragisk utgang. Visa finnes i ulike lengder og versjoner, og er fra 1875. Den er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 8 med Rita Engebretsen. Også Alf Prøysen samlet denne inn på 1950-tallet i sin visespalte i «Magasinet for Alle», og tok den også med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen.
Teksten
- Han ville ut fra den mørke kroken han ville reise fra harv og plogen,
han ville ut på det store hav, han ville prøve dets ville kav.
- Fra far og mor sin han ville reise langt ut på havet for seil og heise,
han ville søke og glemme alt, og glemme henne som mest det gjaldt.
- Når sneen smeltet for hjemmets døre han reiseferdig seg ville gjøre,
og reise dithen hvor skuten lå med seilklar ordre for snart å gå.
- Med far og mor og sin lille søster han avskjed tar, de ham kjærlig trøster,
han ville komme igjen som kar for han sin pike ei verdig var.
- Hun visste om at han skulle drage men kunne ei med ham avskjed tage,
thi alt om henne var satt på vakt hun skulle tvinges, og det med makt.
- Hun så et glimt av han ned på veien som fører ned på den bratte heien,
han vendte blikket mot hennes hjem og trasket videre like frem.
- Det var som blodet i hennes årer sto ganske stille mens store tårer
fra øyet randt ned på hennes kinn, hun hvisket sakte: Han er dog min.
- Hun kunne ei for sitt liv få velge men skulle tvinge sitt liv at selge
for stor var slekten hvor av hun var og gammel gretten var hennes far.
- Han tok seg mandig igjennom verden og tjente penger på all sin ferden
han ødslet ikke sin inntekt bort den skulle spares til noe stort.
- En gang som skipper han ville havne på egen skute i fremmed lande
og dette mål som han hadde satt holdt mot i brystet så mangen natt.
- Men i sitt hjerte der innerst inne han gjemte billede av en kvinne
han måtte søke og glemme bort hvis ei han ble noe riktig stort.
- År var gått hans formue øket hans hår var grått og hans rygg var krøket,
han ville hjem til sin far og mor og vise dem han var bleven stor.
- Han hadde seilet på sydens vande nu satt han kursen mot Nordens lande,
sitt mål han så seg litt mere nær og der nest henne han holdt så kjær.
- En stormfull natt under Norges kyster med storm og sjøgang så skipet ryster,
der hørtes sterke kommandoord vår helt Kapteinen var der ombord.
- Mens nattens redsler skalv i de fleste han sprang til værs for et seil og feste,
der hørtes knak som om masten brakk og så et skrik og et fall på dekk.
- Han ville ei tvinge sitt mannskap til et så for livet helt farlig spill
ved dagens frembrudd var skuden havnet der kunne sees den kaptein var savnet.
- Det var kapteinen som der falt ned og fallet brakte ham gravens fred,
alt ble så stille og tyst om bord av nattens stormer bar skipet spor.
- Han braktes oppad den bratte heien opp til sitt hjem på den samme veien,
han hadde trasket den gang han fór langt ut i verden for å bli stor.
- I bygdens gravlund en grav ble gravet der fikk han hvile høyt over havet
i ly for stormer og bølgegang i mellom tærne og fuglesang.
- Og på hans grav ble det satt et merke det var et minne som av de sterke
et kors av tre med bokstaver på der viste hvem som i graven lå.
- Hver sommer aften når solen gyller og blomsterduften helt luften fyller,
da går hun ene til hans grav for sine tårer hun frihet ga.
- Ett år der efter da opprandt stunden at hun fikk hvile i samme lunden,
som han nedlagdes et år forut hun ble dog ei nogen annens brud.
Autoritetsdata