På anlegget blir kondensat, vann og CO2 skilt fra brønnstrømmen før naturgassen blir kjølt ned til flytende form ved –163°C i en prosess Statoil utviklet i samarbeid med Linde. Deretter lagres den flytende gassen i store lagertanker før den lastes over på spesialbygde tankskip.
CO2 blir skilt fra naturgassen og returnert til Snøhvit-feltet, der den blir injisert i en egen formasjon under reservoarene.[1]
Utbygging og ekspansjon
Prosessanlegget ble bygget av Dragados i Cadiz i Spania, på en lekter som var ni meter høy og hadde et dekksareal på 154 meter ganger 54 meter. Lekteren ble manøvrert inn i en dokk på anleggsområdet og permanent forankret.[2]
Aker Stord hadde kontrakten med alle oppkoblinger og installasjonsarbeider.[3]
Snøhvit Future
Et pågående prosjekt kalt Snøhvit Future skal sikre fremtidig økonomisk drift på anlegget. Prosjektet består av to deler:
Fase 1: Består av et nytt kompresjonsanlegg på land, som skal bidra til å holde trykket i Snøhvit-feltet oppe. Det vil øke utvinningsgraden i Snøhvit fra 45 til opp mot 70 prosent og forlenge platåproduksjonen.
Fase 2: Er planene for en elektrifisering av anlegget til en beregnet kostnad på 13,2 milliarder kroner,[4] for å redusere karbonavtrykket fra Snøhvit, som i dag drives på gasskraft fra Melkøya med et utslipp på 1 million tonn CO2 i året.[5]
Alternativt kan gasskraften få karbonfangst og -lagring til 37 milliarder kroner ifølge Equinor, men andre mener at prisen er mindre.[4]
Brannen i 2020
Den 28. september 2020, klokken 15.41, ble det oppdaget en brann i luftinntaket til en turbin, samt i mye olje i tilknytning til den. Anleggets eget industrivern og offentlige nødetater ble mobilisert, og anlegget ble stengt ned i henhold til beredskapsplanen.[6] Tre andre turbiner sto i nærheten av den rammede turbinen, og politiet fryktet at brannen kunne spre seg til disse. Men de anså etter hvert faren for å være betydelig svekket. To av anleggets slepebåter, samt beredskapskipet «Esvagt Aurora», ble også satt inn i innsatsen for å assistere med slukking.[7]
Politiet opplyste at det ikke hadde vært åpne flammer ved anlegget siden 19-tiden[8] og brannen ble formelt bekreftet slukket 23.20.
Ingen personer ble fysisk skadet i brannen eller i håndteringen av den.
Konsekvenser
Foruten brannskader på luftinntaket på en av anleggets fem kraftturbiner, påførte de store mengdene sjøvann fra slokkearbeidet skader på andre hjelpesystemer som elektroutstyr og kabler i anlegget.
Equinor anslo først oppstart av anlegget den 1. oktober 2021 som det beste estimat pr. oktober 2020, da mye kartleggingsarbeid gjensto. Nedstengingsperioden ville bli benyttet til også å gjennomføre annet vedlikehold og utbedringsarbeid planlagt for 2021. Dette omfattet både løpende vedlikehold og vedlikehold planlagt i en revisjonsstans våren 2021.[9]
I april 2021 ble det kjent at oppstarten var planlagt til 31. mars 2022[10][11], men etter flere utsettelser ble anlegget driftsatt først den 2. juni 2022.[12][13]
Den 13. september, to uker før brannen, var det en gasslekkasje på Melkøya. Det ble vurdert at det ikke var en sammenheng mellom disse to hendelsene.[16]
I Hammerfest sentrum oppsto et strømbrudd som varte i rundt fem minutter. Dette ble forårsaket av at det var en kjedereaksjon i nettet da Melkøya falt ut, og utløste en utkobling i en eldre trafostasjon. Statnett startet en granskning av denne hendelsen.[17]
Petroleumstilsynet kalte hendelsen for «en av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroleumshistorie».[18] Brannen kom på toppen av 33 gasslekkasjer på anlegget siden oppstarten i 2007, og var den alvorligste hendelsen der på 13 år.[18]
Årsak
Granskningsrapporten beskriver flere elementer som har, eller kan ha hatt, betydning for at forfiltrene på luftinntaket begynte å brenne:
Kombinasjonen av delvis tette filter og hetolje til anti-isingspanelene på turbinens luftinntak, medførte en temperaturøkning over tid inne i filterhuset som var tilstrekkelig for at forfiltrene selvantente.[19]
