Hamarøy prestegjeld

Hamarøy kirke

Hamarøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Ofoten prosti. Det omfattet sogn i Hamarøy kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Hamarøy kirke.

Hamarøys kirkesogn er nå en del av Hamarøy kirkelige fellesråd, og underlagt Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Hamareyjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Hamarøy antas å være lagt under Steigen i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 var Hamarøy et residerende kapellani under Steigen prestegjeld.[4]

Omkring opprettelsen av Hamarøy som eget prestegjeld råder det noe usikkerhet. Hamarøy ble muligens eget pastorat ved kgl.res. av 1. april 1740, om at kapellanier som lå langt fra dem de var benefisert, skulle være egne pastorat,[5] men det er usikkert om dette gjorde Hamarøy til eget prestegjeld.[6] [Hammerø] Præstegjeld hørte længe som et residerende Pastorat under Stegen, hvorfra det blev skilt ved [kgl.res. av] 9. juni 1809, og indbefatter eet Sogn med een Kirke.[7] Dette reskriptet har ingen slik bestemmelse, men sier at Hamarøy residerende pastorat ved den nåværende vakanse i Steigen sognekall må få tilbake de tiendeinntektene som lå til Steigen, men som før hadde ligget til Hamarøy. Hamarøy var vel et av de kapellanier som ble egne pastorat eller sognekall som følge av reskriptet 1. april 1740.[6]

Hamerøe prestegjeld dannet grunnlaget for Hamerøe formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]

Ved kgl.res. av 28. oktober 1882 ble det bestemt å rive den eksisterende kirken og oppføre en ny Hamarøy kirke, og ved kgl.res. av 19. september 1885 ble det tillatt å flytte Hamarøy gamle kirke til gården Karlsøy som et kapell for Sagfjorden.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]

Se også

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 263. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 122. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 742-3. 
  6. ^ a b c Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
  7. ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 100. 
  8. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  9. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  10. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata